Kategori: Kommunepolitikk

Lagt ut

Skiparkering

Lysløypa på toppen av øya er ei viktig samferdselsåre i Tromsø. Vinterstid er det mange som bruker løypa for å gå på ski til jobb. Potensialet er likevel større. Det kan vere utfordrande å måtte bære skia ned og opp frå Charlottenlund til byen for eksempel. Ei skiparkering der ein kunne sette frå seg ski og skisko på ein trygg og låsbar plass ved Charlottenlund og ved skibrua over Erling Kjeldsens veg kan føre til at endå fleire vil bruke ski til jobb vinterstid? 

Folk i alle aldrar bruker lysløypa, nokre og som transportåre til og frå jobb eller studiar. Vi burde gje dei moglegheit til å låse skia fast på ein trygg måte.

Ei skiparkering på Charlottenlund kunne eventuelt vore kombinert med bysykkelordning med el-syklar som ein slags “skiheis” opp frå byen til Charlottenlund?

Over 400 000 brukar lysløypa

I 2017 passerte 412 069 personar tellepunktet til kommunen på Charlottenlund. Sjølvsagt var ikkje alle desse på veg til eller frå jobb med ski på føtene. Men nesten ein halv million mennesker viser at lysløypa er ei viktig ferdselsåre på toppen av øya. Det er og klåre toppar i bruken i samband med morgon og ettermiddag, noko som fortel at dette nettopp er ei transportåre i tillegg til å vere viktig for trim og rekreasjon.

Dette er sjølvsagt ikkje verdas største sak, men ei sak som om det ikkje kostar for mykje kunne vore ei fin lita forbetring for innbyggarane i Tromsø. Så i dag har eg sendt inn dette forslaget til handsaming i kommunen:

Kommunestyret ber om ei sak frå administrasjonen med framlegg til korleis ei skiparkering kunne ordnast, og med oversyn over kostnadane.

Og det er klart, kva det kostar vil avgjere om dette er noko vi kan gjennomføre.

 

 

Lagt ut

Stakkevollvegen – no med video!

Korleis skal Stakkevollvegen sjå ut i framtida. I denne videoen prøver eg å forklare korfor eg meiner det er feil med fire felt, og at tre felt vil bli betre. Dersom du heller vil lese enn sjå og høyre ligg teksten under her.

Nokre vil ha fire felt andre vil ha tre felt, men det underlege er at vi alle eigentleg vil det same. Vi vil skape gode tilhøve for bussane langs vegen.

Nokre hevdar at for å få det til så må vi bygge ein firefeltsveg. Dei vil ha to køyrefelt og to kollektivfelt.  Dersom det hadde vore  plass, så hadde det kanskje vore ein god ide. Dessverre er det ikkje plass, langs viktige delar av vegen er det i beste fall plass til 3,5 felt. Då må kollektivfeltet vike.

Det betyr at bussen må vingle seg ut og inn av kollektivfeltet langs Stakkevollvegen og vil heile tida bli stoppa og hindra av bilane. Firefeltsveg høyrest tilforlateleg ut, men det er ikkje det det blir.

Ei firefeltsløysning er dårleg for busseen, aukar kapasiteten for privatbilen samstundes som det blir dårlege forhald for dei som vil sykle. Eit kinderegg av dårlege løysningar altså.

SV vil helst bygge ein trefeltsveg med to gjennomgåande kollektivfelt og einvegskøyring for bilane i det midterste feltet. Vi kan eventuelt opne det eine kollektivfeltet for andre bilar utanom rushtida.

Dette vil sørgje for svært god framkommelegheit for bussane, det vil gje plass for dei som vil sykle og redusere trafikkbelastninga for dei som bur i området. Halvparten av trafikken på Stakkevollvegen er gjennomgangstrafikk. Den trafikken kan køyre tunnellen som går paralelt med Stakkevollvegen.

Då kan vi få ei triveleg bygate, med plass til trafikk til og frå butikkane og utan dagens mengde svevestøv.

SV si løysning er eit positivt kinderegg, minst tre gode ting på ein gong.

Dessverre har Høgre og Venstre stilt eit ultimatum. Blir det ikkje firefeltsveg trekk dei seg frå bompengeforliket i Tromsø. Men, Stakkevollvegen har ingenting med bompengane å gjere. Eg synst dette er underleg. Eg liker ikkje denne typen press. Men, det skal ikkje vere noko tvil om kva vi eigentleg meiner. Så får vi sjå fram mot kommunestyret kva som blir resultatet.

Lagt ut

Eit steg nærmare bompengar i Tromsø

Det er ein god dag for Tromsø når administrasjonssjefen i dag legg fram sitt forslag til bompengar i Tromsø. Dette er berre mine første og raske reaksjonar. Kom gjerne med innspel. Framlegget finn du her

Du kan lese meir om dei ulike prosjekte på Tenk Tromsø sine sider, www.tenktromso.no

Det er naudsynt og viktig at vi innfører bompengar i Tromsø. Det trengst av to grunnar. For det første for å få pengar til den grunnleggande viktige satsinga på buss og på gange og sykkel, og dernest for å legge begrensingar på personbiltrafikken i Tromsø. I dag er det ca 95 000 dagelge bilreisar i Tromsø. Dersom dette for halde fram med å vekse i takt med belfolkningsvekst og velstandsvekst vil denne byen drukne i biltrafikk, i svevestøv og i støy og det blir utriveleg å bu her.

Administrasjonssjefen legg opp til takstar på 30 kroner i rushtida og 10 kroner utanom rushtida med ei innkrevingstid på 20 år. Det synst eg verkar fornuftig. Så blir det heilt sikkert forhandlingar om dette. Det viktigaste for meg er å sikre at vi har inntektar nok til å gjere det vi må gjere for bussane våre, med fortau og sykkelfelt.

Eg synst og innstillinga frå administrasjonssjefen er alt for lite offensiv på bruk av ny teknologi. Eg er heilt sikker på at det finst betre og billigare måtar å gjere dette på enn gamaldagse og dyre bomstasjonar. Eg ønsker meg at Tromsø kan vere ein pilot på å utprøve andre måtar å kreve inn denne avgifta på. Det finst alternativ der ute.

Porteføljen over kva vi skal gjere i Tromsø er omfattande, og vil bli diskutert. Eg tenkjer at det aller viktigaste er at vi raskt må ruste opp busstilbodet slik at det finst eit alternativ for folk når bompengane blir innført.

I tillegg håper eg det skal vere mogleg å få på plass (eller i alle fall ei grundig utgreiing som gjev oss gode tal på økonomien i eit slikt prosjekt) ein båt over Tromsøsundet og over Sandnessundet (ca Strand til sentrum). Det er veldig spennande å sjå at Tønsberg kommune har lagt ut eit anbod på ein autonom elektrisk passasjerbåt. Kanskje det kan vere måten å få det til å gå i hop økonomisk også i Tromsø?

Uansett, dette er porteføljen slik den ser ut i dag (rekkefølgja er ikkje prioritert).

1 Kollektivfelt i Tromsdalen Bygge cirka 300 meter kollektivfelt langs Bruvegen, og gi bussen bedre framkommelighet på den eksisterende vegen og i krysset ved bruhodet.
2 Kollektivfelt mellom Blåselvegen og Blåmannsvegen Bygge 1,7 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
3 Kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvegen Bygge 1,5 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
4. Innfartsparkering på Skjellnan Bygge innfartsparkering på snuplassen på Skjelnan for å tilby overgang fra bil til bybuss.
5 Bedre veg og kryss i Klokkargårdsbakken Forbedre og utvide vegen, som i dag er smal, Svingete og spesielt utfordrende for bussen på vinterføre. Krysset ved Hansine Hansens veg skal også oppgraderes.
6 Kollektivfelt og bedre kryss i Sykehusvegen Bygge 650 meter toveis kollektivfelt, utvide vegen og forbedre kryss for å gi bussen bedre framkommelighet.
7 Innfartsparkering på Kvaløysletta Bygge innfartsparkering ved bruhodet for å tilby overgang fra bil til bybuss.
8 Ny bussterminal i Giaeverbukta Bygge om bussterminalen, slik at den får større kapasitet og gir både buss og passasjerer enklere adkomst.
9 Bedre framkommelighet for busser langs Strandvegen Utvide veien og bygge kantstopp og fortau på begge sider av veien mellom Sydspissen og Bjørnøygata.
10 Ny sentrumsterminal og bedre forhold for gående og syklende i sentrum Bygge ny bussterminal og bedre holdeplasser i sentrum. Når flere bygater samtidig får fortau og sykkelfelt blir det enklere å komme seg til de nye busstoppene.
11 Kollektivfelt mellom Sjølund og Langnesbakken

Bygge cirka 300 meter langt kollektivfelt i nordgående retning langs Kvaløyvegen. Vegen blir samtidig bredere, og får sykkelveg, fortau og støyskjermer.
12 Ny bru over Tromsdalselva Koble busstraseen mellom Evjenvegen og Tromsdalen sammen. Samtidig skal veien utbedres på begge sider av Tromsdalselva.
13 Innfartsparkering på Berg Bygge innfartsparkering på Snuplassen på Berg for å tilby overgang fra bil til bybuss.
14 Kollektivknutepunkt i Kroken Forbedre vegene, fortauene og holdeplassene mellom Krokensenteret og Kroken skole for å gjøre busstrafikken effektiv oggi passasjerene bedre adkomst.
15 Bussveg mellom Hamna og Langnes Bygge adskilt bussveg mellom Hamna og Langnes.
16 Bedre framkommelighet for bussen langs Heilovegen Utvide veien og jevne ut stigningen i Heilovegen for å gi bussen bedre framkommelighet.
17 Sykkelveg med fortau langs Dramsvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
18 Parker og lekeplasser, benker og kunst Gjøre Tromsø sentrum til en mer attraktiv plass for alle ved å oppgradere til sammen 63 ulike steder.
19 Sykkelveg med fortau langs Strandvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
20 Sykkelveg med fortau rundt Nordspissen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
21 Sykkelveg med fortau langs Ringvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
22 Sykkelfelt med fortau i Hamna Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
23 Sykkelveg med fortau langs Kvaløyvegen Skille gående og Syklende fra Langnesbakken til krysset med Mellomvegen på Sydspissen. Her får syklister og fotgjengere hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
24 Sykkelveg med fortau i Tromsdalen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
25 Sykkelveg med fortau langs Evjernvegen mellom Tromsdalselva og Tomasjordvegen Skille gående og syklende fra bruhodet i Tromsdalen til Evjenvegen og videre til Tomasjordvegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
26 Sykkeltrase over Tromsøya mellom sentrum og Langnes Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
27 Sykkelveg med fortau mellom Skjelnan og Kroken Skille gående og syklende langs fylkesveg 53. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
28 Sykkelveg med fortau langs Hansine Hansens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
29 Sykkelveg med fortau fra Tromsdalen til Solligården Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
3O Sykkelveg med fortau langs Erling Kjeldsens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
31 Ny tunnel og hovedveg til flyplassen Bygge en ny tunnell gjennom Øya og ny veg til flyplassen. Det gir en rask og effektiv forbindelse mellom flyplassen og havna i Breivika. Da blir dagens «tverrforbindelse” mer attraktiv for gående og syklende, og bussen vil få langt bedre framkommelighet.
32 Kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i Langnesområdet Bygge egne kollektivfelt for buss mellom Workinn og «tverrforbindelsen”. Samtidig skal fotgjengere og syklister få sykkelveg med fortau mellom Workinn og den nye rundkjøringa ved postterminalen og fra den nye rundkjøring mot internvegen. Det etableres også gang- og sykkelbru over «tverrforbindelsen», og egen sykkelveg med fortau fra Giæverbukta til Langnesbakken.
33 Nytt kryss nederst i ”tverrforbindelsen”

Koble sammen den nye internvegen på Langnes med Erling Kjeldsens veg, eller «tverrforbindelsen”. Krysset får også en ny arm sørover. Dette gir bedre trafikkflyt i et område som ofte har lange køer i dag.
34 Bedre veg mellom Gimle og Håndverkervegen Bedre Stakkevollvegen på strekningen fra Gimle til krysset med Håndverkervegen, med sykkelveg med fortau, og gi bussen bedre framkommelighet. Samtidig flytter vi fylkesvegen mot sjøen på strekningen mellom Gimlevegen og Nordøyavegen. Dette gir bedre løsninger for næringstrafikken.
35 Ny bru til Kvaløya Bygge ny boru fra Langnes til Selnes. Det gir bedre framkommelighet og kortere reisetid for gående, syklende, kollektiv og næringstrafikken. Samtidig får nødetatene bedre beredskap.
36 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak i nedre Tromsdalen

Med en rekke ulike tiltak forbedre trafikksikkerheten for gående og Syklende og beboere i området. Samtidig blir bomiljøet bedre med støy- og støvreduksjon.
37 Redusere flaskehalser for bussen Fjerne ulike hindringer som forsinker bussen i dagens bytrafikk.
38 Holdeplasser langs metrolinjen Bygge og forbedre holdeplasser på strekningen mellom Langnes og Sydspissen, og fra sentrum til Breivika.
39 Bedre holdeplasser Forbedre holdeplasser i hele byområdet.
40 Fortau Bygge en rekke mye fortau på ulike steder i Tromsø for å gi fotgjengere bedre trafikksikkerhet, særlig i de eldste bo-områdene i byen.
41 Trafikksikker skoleveg Sørge for trafikksikre skoleveger, med blant annet fortau, belysning, fotgjengeroverganger og i noen tilfeller hjertesoner.
42 Varmekabler i fortau i sentrum Legge ned varmekabler i alle fortauene i sentrum, slik at fotgjengere kan gå tørt og sikkert i sentrum hele året.
43 Økt driftstilskudd til kollektivtrafikk Øke tilskuddet til bybussen, for å få flere avganger og nye rabattordninger.
44 Ladestasjoner for elbusser Bygge ladestasjoner for elbusser.
45 Gangtilgjengelighet holdeplasser Gjøre det lettere for fotgjengere å komme seg til bussholdeplasser, blant annet på nye snarveger.
Lagt ut

Rulleskiløype og arkitekturpris i neste møte i byutviklingskomiteen

Det er ikkje all verdens store saker i neste møte i byutviklingskomiteen no på torsdag. Eg gler meg til å vere med å vedta reguleringa for rulleskiløype på Storelva. Eg håper den blir ganske flat. Eg kjøpte meg eit par rulleski på sal i fjor, og det er svært lenge sidan eg har vore så redd som då eg sette ned bakken utanfor huset mitt. Korleis bremsar ein eigentleg med desse dingsane?

Eg overlevde, men det var berre så vidt.

Økonomirapporten er som alltid nedslåande lesing. Innafor denne komiteen sitt området så har framleis Brann og redning problem me då halde budskjettet. Det må vi sjølvsagt ta ein nærmare titt på.

Arkitekturprisen er ein god ide. Men eg synst det vart overraskande dyrt. Kan det verkeleg koste 200 000 pluss arbeidstimar å dele ut ein pris?

Forøvrig tar eg gjerne mot innspel.

Saknummer

Sakstittel

 Saksframleggetgg Tidlegare handsamin Vedlegg

0061/17

ØKONOMIRAPPORT 2 – 2017

  Fremlegg Beh (4) Vedlegg(1)

0062/17

PLAN 1866 – DETALJREGULERING RULLESKILØYPE STORELVA – ENDELIG VEDTAK

  Fremlegg Beh (1) Vedlegg(11)

0063/17

TROMSØ KOMMUNES ARKITEKTURPRIS

  Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0064/17

RAPPORTERING FORBEDRINGSPROGRAMMET – 1 OG 2 KVARTAL 2017

  Fremlegg Beh (5) Vedlegg(1)

0065/17

MØTEPLAN 2018

  Fremlegg Beh (5)

0066/17

BYUTVIKLING- MILJØ- OG TRANSPORTKOMITEEN 2017 – ORIENTERING OM REGULERINGSSAKER LAGT UT AV FORMANNSKAPET – OFFENTLIG ETTERSYN

  Fremlegg
Lagt ut

Stakkevollvegen er ei lita nøtt

Eg har eit problem med å finne ei verkeleg god løysning for Stakkevollvegen. Eg er ikkje heilt fornøyd med den løysninga vi har i dag. Samstundes er det ingen tvil om at det er for smalt for å få til ei optimal løysning for alle.

Saka om Stakkevollvegen skal opp i kommunestyret til onsdag, og kommunestyret skal ta stilling til profil for vegen. Reguleringsplanen føreset ein veg med ei breidde på 19,5 meter. Innafor det må vi løyse plass til bilar, bussar, gåande og syklande.Vei veit og at vegen ikkje blir 19,5 meter over alt. Det blir innsnevringar undervegs på grunn av eksisterande bygninagr og anna. Den vegbiten vi snakkar om er frå Hansjordnesbukta til Tverrforbindelsen/Erling Kjeldsens veg.

Utsnitt frå Google Maps som viser Stakkevollvegen

Eit ganske enkelt reknestykkje viser at vi ikkje får plass til alt:

 

Kva Breidde Tal Sum breidde
Køyrefelt 3 meter 2 6
Kollektivfelt 3,5 meter 2 7
Fortau 2 – 3 meter 2 4 – 6
Sykkelfelt 3 – 4  meter 1 3 – 4
Sum 20-23 meter

 

Eit standard fortau er tre meter breitt. Vi treng nok ikkje den breidda i alle fall på begge sidane av vegen. Sykkelfeltet burde vere fire meter. Det skal vere sykkeltrafikk i begge retningane, og vi må rekne med at det vil kunne vere syklistar med ganske så ulik fart. Det tyder på forbikøyringar, noko som gjer at tre meter eigentleg er for lite.

Eg tenkjer at det aller viktigaste er å skape gode forhold for bussen på Stakkevollvegen. Det er bussen som må ta unna mesteparten av trafikken om vi skal klare nullvekstmålet for biltrafikk. Samstundes må vi klare å lage levelege forhold for dei som skal gå og sykle langs vegen.

Vi har etter det eg kan sjå fem moglege alternativ.

Alternativ ein.

Vi bygger ein bil og bussveg. Det betyr at vi må smalne mykje inn på fortau og sykkelfelt. Dersom sykkelfeltet skal vere tre meter, blir fortaua på 1,5 meter på eine sida og ein meter på andre sida.

Alternativ to

Vi fjernar sykkelfeltet heilt og seier at syklistane skal kose seg saman med bussane i kollektivfeltet eller saman med dei som går på fortauet. I dette alternativet kan fortaua bli tre meter på begge sidane.

Alternativ tre:

Vi legg opp til at vegen skal ha tre køyrefelt. Det skal vere kollektivfelt i begge retningane. Det betyr at vegen må bli einvegskøyrd for all anna trafikk.

Alternativ fire:

Vi legg opp til at vegen skal ha tre køyrefelt. Det blir kollektivfelt i eine retninga og to køyrefelt for all anna trafikk. Bussen vil potensielt bli sittande fast saman med all anna trafikk i den eine retninga. Det blir gode forhold for dei som går og syklar.

Alternativ fem:

Vi legg opp til at vegen skal ha tre køyrefelt. Det blir kollektivfelt i eine retninga. Og to felt for blanda trafikk, men i rushtida blir eit av desse felta tillatt kun for buss. Det betyr at ca frå sju til ni og 1500 til 1700 blir det to kollektivfelt og vegen blir einvegskøyrd for andre i den perioden. Det blir gode forhold for dei som går og syklar.

Per no tenkjer eg at alternativ fire eller fem er mest aktuelt. Eg trur det blir vanskeleg med fast einvegskøyring langs Stakkevollvegen. Det ligg mange butikkar langs vegen med volumvarer som dei fleste av oss vil trenge bil for å handle hos. Men eg tenkjer at vi må starte prosessen som gjer at vi klarer å få til fire felt langs vegen. Det kan vi potensielt gjere på to måtar. Vi kan flytte syklistane opp til Gulengvegen – Langsundvegen – Ishavsvegen. Det er ikkje gjort i ei handvending. Desse vegan må knyttast saman. Det betyr ekspropriasjon og vil bli svært vanskeleg, dyrt og skape mykje konflikt.

Sjå denne videoen eg laga i dag som viser nokre av utfordringane med ei slik løysning:

Det andre alternativet er å flytte syklistane opp over vegen. Som er det alternativet eg har mest tru på. Eg har skrive om sykkeltunell over Stakkevollvegen før. Det er heller ikkje ei heilt enkel løysning, men det vil definitivt frigjere plass på vegen. Det treng heller ikkje vere ein tunell, det kan og vere ein sykkelveg utan tak på pålar over vegen. Det vil gje plass til fire felt.

Uansett, der det blir innsnevring på vegen langs traseen kan det ikkje vere kollektivfelta som blir kutta. Bussane må ha forkøyrsrett framfor bilane i eventuelle innsnevringar.

Så fram til vi skal ha gruppemøte i SV på måndag, vil eg gjerne ha dine innspel. Er det andre alternativ enn dei eg har skissert? Eventuelt, kva alternativ synst du er best?

 

 

Få ein epost neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Lagt ut

Einvegskøyrd Stakkevollveg, detaljregulering av Åsgårdmarka, scooterløyper og meir

Valet er over, men politikken tar ikkje pause. På torsdag er det møte i byutviklingskomiteen i Tromsø med fleire store og viktige saker på dagsorden. Den det kanskje blir mest diskusjon om er korleis den framtidige Stakkevollvegen skal sjå ut.

Sakslista er denne. Eg skal skrive litt om nokre av sakene:

PLAN 1725 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSGÅRDMARKA, 118/1, -1561 M.FL. NY BEHANDLING

  Fremlegg

PLAN 0256 – KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP

  Fremlegg

REVIDERT FORPROSJEKT TP3 STAKKEVOLLVEGEN – JUSTERING AV PROFILVALG

  Fremlegg

PLAN 1841 – DETALJREGULERING FOR BREIVIKA HAVN NORD ENDELIG VEDTAK

  Fremlegg

MINSAK – SNØSCOOTERLØYPER OG FRIKJØRING

  Fremlegg

MINSAK – INNBYGGERFORSLAG – FARTSREDUKSJON I 50-SONEN LANGS SOLSTRANDVEGEN

  Fremlegg

KVITFJELL OG RAUDFJELL VINDKRAFTVERK – SØKNAD OM PLANENDRING, EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE – KOMMUNENS UTTALELSE

  Fremlegg

Åsgårdmarka

Den store saka om Åsgårdmarka har vi hatt tidlegare. Eg har skrive om denne saka her. Denne gongen trur eg ikkje det blir noko særleg til diskusjon. Detaljreguleringa ser ut til å vere i tråd med tidlegare planar. Det kan vere nokre småting vi må sjå på, men ikkje noko stort. Har du innspel så kom gjerne med dei.

Kommunedelplan vann og avløp

Dette kjem til å bli ei stor sak. Korleis vi sikrar trygt vatn til folk i Tromsø er heilt grunnleggande. Denne saka er ei saka som fastset dei heilt overordna rammene for korleis ein ny plan skal sjå ut. Eg reknar ikkje med store diskusjonar her. Det er imidlertid eit godt, men litt tørt dokument om vatn og avløp som er godt å lese for å få oversyn over saka.

Stakkevollvegen, justering av profilval

Dette er ei viktig sak for utviklinga av byen vår. Utviklinga av området mellom Hansjordnesbukta og rundkøyringa i Breivika vil bety svært mykje for byen vår.

Kommunestyret har tidlegare sagt at denne vegen skal regulkerast med fire felt. To køyrefelt og to kollektivfelt i samt sykkelveg og fortau. Dessverer viser det seg at verkelegheita ikkje heilt vil føye seg etter kommunestyret sitt vedtak. Det er ikkje plass til å gjere det slik vi helst vil. I saksframlegget skriv administrasjonen:

Arealmessig er det ikke plass til å sikre tilfredsstillende forhold for syklistene og samtidig etablere to kollektiv- og to bilfelt. Vedtatt profilvalg gir heller ikke rom for noen form for grønnstruktur langs Stakkevollvegen. Dette vil igjen få stor betydning for opplevelsen av strekningen i et svært viktig byomformingsområde. En 4 feltsprofil, uten innslag av grønt, vil framstå som en stor barriere på de bygde omgivelsene.

Administrasjonen foreslår derfor denne profilen på vegen:

Foreslått vegprofil

Eg er skeptisk til denne løysninga av to grunner. Det eine er at eg er usikker på om vi får god nok framkommelegheit for bussane. Stakkevollvegen er ein veg som har rushtrafikk i begge retningane. Vil vi klare å gje bussane nok fordel samanlikna med bilane med berre eit kollektivfelt? Skal vi klare å nå målet om at all veksten i persontrafikk skal komme med buss, sykkel og gåing så trur eg at bussen må vere minst like rask som personbilen. Det er eg i tvil om vi får til med denne løysninga. I eine retninga vil jo bussen stå og stampe i same trafikken som bilane. Fortaua blir litt smale, og vanskeleg å vintervedlikehalde med vanleg utstyr.

Den andre grunnen til at eg er skeptisk er om sykkelvegen er brei nok. Vi ønsker oss ein kraftig auke i sykkeltrafikken. Denne sykkelvegen skal ha tovegstrafikk. Eg trur det blir trangt. Særleg fordi det vil bli sykla med ulik hastigheit. Det vil vere ungar som skal til skolen og folk som syklar raskt til jobb i same områda. Nokre har el-sykkel, andre duvar roleg langs strekninga. Då vil det bli forbisyklingar etc. Eg tippar at det blir smalt med tre meter for trafikk i begge retningar. Det vil fort bli slik at syklistane vil bli pressa ut i køyrebanen. Det vil vi helst unngå.

Vegvesenet si løysning er å einvegskøyre Stakkevollvegen for andre enn bussane. Altså same profilen, men med to kollektivfelt og eit køyrefelt som er regulert for ei retning. Det gjev bussane den fortrinnsretten dei skal ha, men vil gjere tilgjengelegheita med bil til forretningane langs Stakkevollvegen vanskelegare, og kanskje vil noko av trafikken spreie seg ut i bustadgatene ovafor Stakkevollvegen. Umiddlebart synst eg likevel det høyrest ut som den beste løysninga, og trur eg kjem til å gå for den i komiteen. Det løyser ikkje utfordringa med lite plass i sykkelvegen. God eforslag tar eg mot med takk.

Det må kombinerast skilting som gjer at vi får trafikken inn i tunnelen og ikkje opp i bustadfelta, men det lar seg gjere.

Det hadde vore enklare om rushen gjekk stort sett berre i ei retning langs vegen. Då kunne vi hatt eit felt som endra køyreretning etter rushet. Men det er vanskeleg å få til her.

Eg tenkjer og at ideen om ein sykkelbane over vegen kan vere verd å ta fram igjen.

Denne saka blir nok ikkje endeleg avgjort i komiteen. Eg tippar det blir diskusjonar innad i alle partia (også i SV) heilt fram mot kommunestyremøtet for å prøve å finne ei god løysning.

Eg vil gjerne ha dine innspel.

Detaljregulering Breivika Havn nord

Reguleringskart Breivika havn Nord

Dette er ein viktig plan for Tromsø. Den opnar for 165 oppstillingsplassar for buss og at Eimskip og Fiskernes Agnforyning kan flytte nordover. Det gjev oss igjen store sentrumsnære område der dei flyttar frå.

Hovudproblemet med denne planen er at det at vi må ha ein samanhengane bussoppstillingsplass gjer at vi ikkje får trekt hovudvegen til Skattøra nedanfor dagens veg heilt fram til Ringvegen. Det betyr at hovudatkomsten til området blir gjennom ei ny rundkøyring i krysset Nordøyavegn-Stakkevollvegen, og at vi ikkje maktar å redusere støybelastninga for dei som bur i Mekanikervegen. Eg har dessverre ikkje ei betre løysning å foreslå for området, men om nokon har det så sei i frå.

Scooterløyper og frikøyring

Dette er ei sak vi har fått via innbyggarinitiativ. Dersom 300 innbyggarar ber om det må kommunestyret ta opp ei sak og avgjere den. Underskrivarane på saka vil at vi skal legge til rette for scooterkøyring i Tromsø gjennom scooterløyper og frikøyringsområde for scooter.

Frikøyringsområde har ikkje kommunen lov til å opne, og eg ville uansett stemt mot det.

Eg er i tillegg svært skeptisk til å opne område i Tromsø for køyring med scooter. Eg skjønner at det er triveleg med scooter, men for meg er det nok viktigare at vi sørgjer for å redusere støybelastninga på friområda våre i størst mogleg grad. Administrasjonen har foreslått at vi skalgreie ut om det er mogleg å etablere scooterløyper i kommunen. Eg har enno ikkje bestemt meg for om eg skal stemme mot no, eller avvente ei utgreiing. Det er jo kanskje ikkje heilt utenkjeleg at det finst område i kommunen der vi kan ha ei scooterløype utan å komme i konflik med naturverdiar eller friluftsbruk av området?

Fartsreduksjon på Solstrandvegen

Detter er også eit innbyggarforslag. Forslaget går ut på å sette ned fartsgrensa frå 50 til 30 kmt på Solstrandvegen. Administrasjone har gått gjennom forslaget og sett på dei ulike delane av Solstrandvegen og foreslår fartsreduksjon mellom Sommarfjøsvegen og Storbakken. Det synst eg verkar som ei rimeleg løysning.

 

Eg vil gjerne ha dine innspel på sakene.

 

Få ein epost neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner