Valet er over, men politikken tar ikkje pause. På torsdag er det møte i byutviklingskomiteen i Tromsø med fleire store og viktige saker på dagsorden. Den det kanskje blir mest diskusjon om er korleis den framtidige Stakkevollvegen skal sjå ut.
Sakslista er denne. Eg skal skrive litt om nokre av sakene:
|
PLAN 1725 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSGÅRDMARKA, 118/1, -1561 M.FL. NY BEHANDLING |
Fremlegg |
|
PLAN 0256 – KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP |
Fremlegg |
|
REVIDERT FORPROSJEKT TP3 STAKKEVOLLVEGEN – JUSTERING AV PROFILVALG |
Fremlegg |
|
PLAN 1841 – DETALJREGULERING FOR BREIVIKA HAVN NORD ENDELIG VEDTAK |
Fremlegg |
|
MINSAK – SNØSCOOTERLØYPER OG FRIKJØRING |
Fremlegg |
|
MINSAK – INNBYGGERFORSLAG – FARTSREDUKSJON I 50-SONEN LANGS SOLSTRANDVEGEN |
Fremlegg |
|
KVITFJELL OG RAUDFJELL VINDKRAFTVERK – SØKNAD OM PLANENDRING, EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE – KOMMUNENS UTTALELSE |
Fremlegg |
Åsgårdmarka
Den store saka om Åsgårdmarka har vi hatt tidlegare. Eg har skrive om denne saka her. Denne gongen trur eg ikkje det blir noko særleg til diskusjon. Detaljreguleringa ser ut til å vere i tråd med tidlegare planar. Det kan vere nokre småting vi må sjå på, men ikkje noko stort. Har du innspel så kom gjerne med dei.
Kommunedelplan vann og avløp
Dette kjem til å bli ei stor sak. Korleis vi sikrar trygt vatn til folk i Tromsø er heilt grunnleggande. Denne saka er ei saka som fastset dei heilt overordna rammene for korleis ein ny plan skal sjå ut. Eg reknar ikkje med store diskusjonar her. Det er imidlertid eit godt, men litt tørt dokument om vatn og avløp som er godt å lese for å få oversyn over saka.
Stakkevollvegen, justering av profilval
Dette er ei viktig sak for utviklinga av byen vår. Utviklinga av området mellom Hansjordnesbukta og rundkøyringa i Breivika vil bety svært mykje for byen vår.
Kommunestyret har tidlegare sagt at denne vegen skal regulkerast med fire felt. To køyrefelt og to kollektivfelt i samt sykkelveg og fortau. Dessverer viser det seg at verkelegheita ikkje heilt vil føye seg etter kommunestyret sitt vedtak. Det er ikkje plass til å gjere det slik vi helst vil. I saksframlegget skriv administrasjonen:
Arealmessig er det ikke plass til å sikre tilfredsstillende forhold for syklistene og samtidig etablere to kollektiv- og to bilfelt. Vedtatt profilvalg gir heller ikke rom for noen form for grønnstruktur langs Stakkevollvegen. Dette vil igjen få stor betydning for opplevelsen av strekningen i et svært viktig byomformingsområde. En 4 feltsprofil, uten innslag av grønt, vil framstå som en stor barriere på de bygde omgivelsene.
Administrasjonen foreslår derfor denne profilen på vegen:

Eg er skeptisk til denne løysninga av to grunner. Det eine er at eg er usikker på om vi får god nok framkommelegheit for bussane. Stakkevollvegen er ein veg som har rushtrafikk i begge retningane. Vil vi klare å gje bussane nok fordel samanlikna med bilane med berre eit kollektivfelt? Skal vi klare å nå målet om at all veksten i persontrafikk skal komme med buss, sykkel og gåing så trur eg at bussen må vere minst like rask som personbilen. Det er eg i tvil om vi får til med denne løysninga. I eine retninga vil jo bussen stå og stampe i same trafikken som bilane. Fortaua blir litt smale, og vanskeleg å vintervedlikehalde med vanleg utstyr.
Den andre grunnen til at eg er skeptisk er om sykkelvegen er brei nok. Vi ønsker oss ein kraftig auke i sykkeltrafikken. Denne sykkelvegen skal ha tovegstrafikk. Eg trur det blir trangt. Særleg fordi det vil bli sykla med ulik hastigheit. Det vil vere ungar som skal til skolen og folk som syklar raskt til jobb i same områda. Nokre har el-sykkel, andre duvar roleg langs strekninga. Då vil det bli forbisyklingar etc. Eg tippar at det blir smalt med tre meter for trafikk i begge retningar. Det vil fort bli slik at syklistane vil bli pressa ut i køyrebanen. Det vil vi helst unngå.
Vegvesenet si løysning er å einvegskøyre Stakkevollvegen for andre enn bussane. Altså same profilen, men med to kollektivfelt og eit køyrefelt som er regulert for ei retning. Det gjev bussane den fortrinnsretten dei skal ha, men vil gjere tilgjengelegheita med bil til forretningane langs Stakkevollvegen vanskelegare, og kanskje vil noko av trafikken spreie seg ut i bustadgatene ovafor Stakkevollvegen. Umiddlebart synst eg likevel det høyrest ut som den beste løysninga, og trur eg kjem til å gå for den i komiteen. Det løyser ikkje utfordringa med lite plass i sykkelvegen. God eforslag tar eg mot med takk.
Det må kombinerast skilting som gjer at vi får trafikken inn i tunnelen og ikkje opp i bustadfelta, men det lar seg gjere.
Det hadde vore enklare om rushen gjekk stort sett berre i ei retning langs vegen. Då kunne vi hatt eit felt som endra køyreretning etter rushet. Men det er vanskeleg å få til her.
Eg tenkjer og at ideen om ein sykkelbane over vegen kan vere verd å ta fram igjen.
Denne saka blir nok ikkje endeleg avgjort i komiteen. Eg tippar det blir diskusjonar innad i alle partia (også i SV) heilt fram mot kommunestyremøtet for å prøve å finne ei god løysning.
Eg vil gjerne ha dine innspel.
Detaljregulering Breivika Havn nord

Dette er ein viktig plan for Tromsø. Den opnar for 165 oppstillingsplassar for buss og at Eimskip og Fiskernes Agnforyning kan flytte nordover. Det gjev oss igjen store sentrumsnære område der dei flyttar frå.
Hovudproblemet med denne planen er at det at vi må ha ein samanhengane bussoppstillingsplass gjer at vi ikkje får trekt hovudvegen til Skattøra nedanfor dagens veg heilt fram til Ringvegen. Det betyr at hovudatkomsten til området blir gjennom ei ny rundkøyring i krysset Nordøyavegn-Stakkevollvegen, og at vi ikkje maktar å redusere støybelastninga for dei som bur i Mekanikervegen. Eg har dessverre ikkje ei betre løysning å foreslå for området, men om nokon har det så sei i frå.
Scooterløyper og frikøyring
Dette er ei sak vi har fått via innbyggarinitiativ. Dersom 300 innbyggarar ber om det må kommunestyret ta opp ei sak og avgjere den. Underskrivarane på saka vil at vi skal legge til rette for scooterkøyring i Tromsø gjennom scooterløyper og frikøyringsområde for scooter.
Frikøyringsområde har ikkje kommunen lov til å opne, og eg ville uansett stemt mot det.
Eg er i tillegg svært skeptisk til å opne område i Tromsø for køyring med scooter. Eg skjønner at det er triveleg med scooter, men for meg er det nok viktigare at vi sørgjer for å redusere støybelastninga på friområda våre i størst mogleg grad. Administrasjonen har foreslått at vi skalgreie ut om det er mogleg å etablere scooterløyper i kommunen. Eg har enno ikkje bestemt meg for om eg skal stemme mot no, eller avvente ei utgreiing. Det er jo kanskje ikkje heilt utenkjeleg at det finst område i kommunen der vi kan ha ei scooterløype utan å komme i konflik med naturverdiar eller friluftsbruk av området?
Fartsreduksjon på Solstrandvegen
Detter er også eit innbyggarforslag. Forslaget går ut på å sette ned fartsgrensa frå 50 til 30 kmt på Solstrandvegen. Administrasjone har gått gjennom forslaget og sett på dei ulike delane av Solstrandvegen og foreslår fartsreduksjon mellom Sommarfjøsvegen og Storbakken. Det synst eg verkar som ei rimeleg løysning.
Eg vil gjerne ha dine innspel på sakene.




Planen legg opp til ei ganske stor utbygging i dette området. Her blir det lagt opp til at dagens bussparkeringsplass blir utvidingsområde for UNN. Det kan bli ei ganske stor bustdautbygging på oversida av Hansine Hansens veg (klart gult på kartet) og det blir bydelspark rundt Lillevannet. Nord i området blir det satt av areal til eit Bu- og velferdssenter (BOP_F1). Dette er ei klar forbetring frå dagens plan. I dag er området rundt Lillevannet sett av til offentleg og privat tenesteyting. Denne planen legg med andre ord opp til mindre påverknad på Tromsømarka samstundes som det blir plass til mellom 400 til 1000 bustader i området, avhengig av reguleringsplan. Det kan sjølvsagt bli utfordringar med trafikken på Nordøyavegen, men arealet for bustader er justert ned frå 200 daa til 100 daa i området.
Dette er nærområdet mitt. Her det det foreslått bustadbygging i området B_F14 (kraftig skravert gul farge på kartet), som blir nordvest for fotballbanen. Dette er eit områda som i dag har friluftspreg og er direkte knyt ttil Tromsømarka. Eg er derfor litt skeptisk i utgangspunktet. Samstundes er det ingen tvil om at det kan bli eit bra buområde, trass flystøy og at det er nært busstrasear, skole og butikkar. Eg skal derfor ikkje avvise det tvert. Så vidt eg kan sjå berører det ikkje akebakken i tilknytting til skolen. Samstundes er eg veldig glad for at administrasjonen foreslår ein bestemmelse i arealplanen om at ein ikkje skal kunne sette i gang med noko her før forvaltningsplan for Tromsømarka er ferdig. Det betyr at vi kan sjå dette området i samanheng med resten av marka før vi tar ei endeleg beslutning.
Her er heldigvis alle forslag om å bygge ned mot fjæra avvist. Området B_F12 ligg på oversida av Ringvegen og eg synst det framstår som rimeleg å tillate bygging av bustader her.
Det er flott å sjå at det ikkje er forslag om å bygge ut Holt-eigedomen, og at det ikkje blir opna for å bygge ut på nedsida av Kvaløyvegen, anna enn Aakre-tomta. Eg er litt i tvil om eigedomen Nordheim (B_F3). Området er i dag eit LNF-område, men har ikkje vore brukt til landbruk dei siste åra. Det er eit område som vil gje plass til 80 bustader som vil ligge sentralt. Det er mykje som talar for å akseptere bustadbygging her. Men og gode grunnar til å la området vere ubebygd.
Det største tiltaket her er Strandbyen (B_F1). Dette området vart sett av til bustadbygging allereie i forrige KPA i 2011 og konsekvensutgreidd den gongen. Det er snakk om ei utfylling i sjø nedanfor Reinen. Det vil gje plass til mange bustader i området. Dette er eit stort tiltak som og krev lokk over E8/E8 i kulvert før dte blir aktuelt. Det er nok eit lang lerret å bleike før dette blir bygd ut, men når det skjer er eg ganske sikker på at heile området blir betre. Her må og Kystverket aksepter utfyllinga.
Her er det fleire store og viktige forslag. Dei må uansett ligge på vent til vi anten får på plass ei ny bru eller vi har fått til eit så godt busstilbod at Sandnessundbrua ikkje lenger er ein barriere. Nedanfor Slettatorget blir det lagt opp til ei blanda utbygging av bustader og forretningar som tilsaman vil styrke Slettatoget som knutepunkt. Det vil bli plass til kyrkje og anna infrastruktur. Finland blir bevart som landbruksområde. Nord for dagens områda på Slettaelva blir det lagt opp til ei ganske stor utbygging av bustader som ser grei ut.