Einvegskøyrd Stakkevollveg, detaljregulering av Åsgårdmarka, scooterløyper og meir

Valet er over, men politikken tar ikkje pause. På torsdag er det møte i byutviklingskomiteen i Tromsø med fleire store og viktige saker på dagsorden. Den det kanskje blir mest diskusjon om er korleis den framtidige Stakkevollvegen skal sjå ut.

Sakslista er denne. Eg skal skrive litt om nokre av sakene:

PLAN 1725 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSGÅRDMARKA, 118/1, -1561 M.FL. NY BEHANDLING

 Fremlegg

PLAN 0256 – KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP

 Fremlegg

REVIDERT FORPROSJEKT TP3 STAKKEVOLLVEGEN – JUSTERING AV PROFILVALG

 Fremlegg

PLAN 1841 – DETALJREGULERING FOR BREIVIKA HAVN NORD ENDELIG VEDTAK

 Fremlegg

MINSAK – SNØSCOOTERLØYPER OG FRIKJØRING

 Fremlegg

MINSAK – INNBYGGERFORSLAG – FARTSREDUKSJON I 50-SONEN LANGS SOLSTRANDVEGEN

 Fremlegg

KVITFJELL OG RAUDFJELL VINDKRAFTVERK – SØKNAD OM PLANENDRING, EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE – KOMMUNENS UTTALELSE

 Fremlegg

Åsgårdmarka

Den store saka om Åsgårdmarka har vi hatt tidlegare. Eg har skrive om denne saka her. Denne gongen trur eg ikkje det blir noko særleg til diskusjon. Detaljreguleringa ser ut til å vere i tråd med tidlegare planar. Det kan vere nokre småting vi må sjå på, men ikkje noko stort. Har du innspel så kom gjerne med dei.

Kommunedelplan vann og avløp

Dette kjem til å bli ei stor sak. Korleis vi sikrar trygt vatn til folk i Tromsø er heilt grunnleggande. Denne saka er ei saka som fastset dei heilt overordna rammene for korleis ein ny plan skal sjå ut. Eg reknar ikkje med store diskusjonar her. Det er imidlertid eit godt, men litt tørt dokument om vatn og avløp som er godt å lese for å få oversyn over saka.

Stakkevollvegen, justering av profilval

Dette er ei viktig sak for utviklinga av byen vår. Utviklinga av området mellom Hansjordnesbukta og rundkøyringa i Breivika vil bety svært mykje for byen vår.

Kommunestyret har tidlegare sagt at denne vegen skal regulkerast med fire felt. To køyrefelt og to kollektivfelt i samt sykkelveg og fortau. Dessverer viser det seg at verkelegheita ikkje heilt vil føye seg etter kommunestyret sitt vedtak. Det er ikkje plass til å gjere det slik vi helst vil. I saksframlegget skriv administrasjonen:

Arealmessig er det ikke plass til å sikre tilfredsstillende forhold for syklistene og samtidig etablere to kollektiv- og to bilfelt. Vedtatt profilvalg gir heller ikke rom for noen form for grønnstruktur langs Stakkevollvegen. Dette vil igjen få stor betydning for opplevelsen av strekningen i et svært viktig byomformingsområde. En 4 feltsprofil, uten innslag av grønt, vil framstå som en stor barriere på de bygde omgivelsene.

Administrasjonen foreslår derfor denne profilen på vegen:

Foreslått vegprofil

Eg er skeptisk til denne løysninga av to grunner. Det eine er at eg er usikker på om vi får god nok framkommelegheit for bussane. Stakkevollvegen er ein veg som har rushtrafikk i begge retningane. Vil vi klare å gje bussane nok fordel samanlikna med bilane med berre eit kollektivfelt? Skal vi klare å nå målet om at all veksten i persontrafikk skal komme med buss, sykkel og gåing så trur eg at bussen må vere minst like rask som personbilen. Det er eg i tvil om vi får til med denne løysninga. I eine retninga vil jo bussen stå og stampe i same trafikken som bilane. Fortaua blir litt smale, og vanskeleg å vintervedlikehalde med vanleg utstyr.

Den andre grunnen til at eg er skeptisk er om sykkelvegen er brei nok. Vi ønsker oss ein kraftig auke i sykkeltrafikken. Denne sykkelvegen skal ha tovegstrafikk. Eg trur det blir trangt. Særleg fordi det vil bli sykla med ulik hastigheit. Det vil vere ungar som skal til skolen og folk som syklar raskt til jobb i same områda. Nokre har el-sykkel, andre duvar roleg langs strekninga. Då vil det bli forbisyklingar etc. Eg tippar at det blir smalt med tre meter for trafikk i begge retningar. Det vil fort bli slik at syklistane vil bli pressa ut i køyrebanen. Det vil vi helst unngå.

Vegvesenet si løysning er å einvegskøyre Stakkevollvegen for andre enn bussane. Altså same profilen, men med to kollektivfelt og eit køyrefelt som er regulert for ei retning. Det gjev bussane den fortrinnsretten dei skal ha, men vil gjere tilgjengelegheita med bil til forretningane langs Stakkevollvegen vanskelegare, og kanskje vil noko av trafikken spreie seg ut i bustadgatene ovafor Stakkevollvegen. Umiddlebart synst eg likevel det høyrest ut som den beste løysninga, og trur eg kjem til å gå for den i komiteen. Det løyser ikkje utfordringa med lite plass i sykkelvegen. God eforslag tar eg mot med takk.

Det må kombinerast skilting som gjer at vi får trafikken inn i tunnelen og ikkje opp i bustadfelta, men det lar seg gjere.

Det hadde vore enklare om rushen gjekk stort sett berre i ei retning langs vegen. Då kunne vi hatt eit felt som endra køyreretning etter rushet. Men det er vanskeleg å få til her.

Eg tenkjer og at ideen om ein sykkelbane over vegen kan vere verd å ta fram igjen.

Denne saka blir nok ikkje endeleg avgjort i komiteen. Eg tippar det blir diskusjonar innad i alle partia (også i SV) heilt fram mot kommunestyremøtet for å prøve å finne ei god løysning.

Eg vil gjerne ha dine innspel.

Detaljregulering Breivika Havn nord

Reguleringskart Breivika havn Nord

Dette er ein viktig plan for Tromsø. Den opnar for 165 oppstillingsplassar for buss og at Eimskip og Fiskernes Agnforyning kan flytte nordover. Det gjev oss igjen store sentrumsnære område der dei flyttar frå.

Hovudproblemet med denne planen er at det at vi må ha ein samanhengane bussoppstillingsplass gjer at vi ikkje får trekt hovudvegen til Skattøra nedanfor dagens veg heilt fram til Ringvegen. Det betyr at hovudatkomsten til området blir gjennom ei ny rundkøyring i krysset Nordøyavegn-Stakkevollvegen, og at vi ikkje maktar å redusere støybelastninga for dei som bur i Mekanikervegen. Eg har dessverre ikkje ei betre løysning å foreslå for området, men om nokon har det så sei i frå.

Scooterløyper og frikøyring

Dette er ei sak vi har fått via innbyggarinitiativ. Dersom 300 innbyggarar ber om det må kommunestyret ta opp ei sak og avgjere den. Underskrivarane på saka vil at vi skal legge til rette for scooterkøyring i Tromsø gjennom scooterløyper og frikøyringsområde for scooter.

Frikøyringsområde har ikkje kommunen lov til å opne, og eg ville uansett stemt mot det.

Eg er i tillegg svært skeptisk til å opne område i Tromsø for køyring med scooter. Eg skjønner at det er triveleg med scooter, men for meg er det nok viktigare at vi sørgjer for å redusere støybelastninga på friområda våre i størst mogleg grad. Administrasjonen har foreslått at vi skalgreie ut om det er mogleg å etablere scooterløyper i kommunen. Eg har enno ikkje bestemt meg for om eg skal stemme mot no, eller avvente ei utgreiing. Det er jo kanskje ikkje heilt utenkjeleg at det finst område i kommunen der vi kan ha ei scooterløype utan å komme i konflik med naturverdiar eller friluftsbruk av området?

Fartsreduksjon på Solstrandvegen

Detter er også eit innbyggarforslag. Forslaget går ut på å sette ned fartsgrensa frå 50 til 30 kmt på Solstrandvegen. Administrasjone har gått gjennom forslaget og sett på dei ulike delane av Solstrandvegen og foreslår fartsreduksjon mellom Sommarfjøsvegen og Storbakken. Det synst eg verkar som ei rimeleg løysning.

 

Eg vil gjerne ha dine innspel på sakene.

 

Raudåte og bymøblar i formannskapet

Eg er så heldig at eg får møte i formannskapet i morgon, tysdag som vara. Dette er andre gongen, og eg må berre innrømme at eg synst det er ganske stort å få vere med der. Det er spennande og ikkje så lite skummelt. I kommunestyret er vi såpass mange at ein kan gjømme seg litt i mengda, slik er det ikkje i formannskapet. Uansett, nok om kjenslene mine og over til sakene.

Det er fleire saker ulike reguleringsplanar og dets like som vi skal sende ut på høyring. Mitt utgangspunkt i desse sakene er at vi skal vere ganske liberale med kva vi sender på høyring, og at den reelle handsaminga av sakene kjem etter høyringa. Det standpunktet kan ein godt kritisere, for ein høyringsprosess er ressurskrevande for alle involverte, og kanskje burde ein ikkje sende ut planar som vi ikkje trur kjem til å bli vedtatte? Uansett, det er ingen av planane som skal opp i morgon som eg synst det er vanskeleg å sende på høyring.

Det er ein av planane eg håper på mange innspel og kommentarar på. Det er kommunedelplanen for Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen. Det er eit område av kommunen som eg ikkje kjenner veldig godt, og er derfor avhengig av å høyre frå folk som bur der ute om det er behov for å endre noko på planen. Som ei sidebemerking er dette eit av problema med kommunesamanslåingar. No ser det heldigvis ut til at det ikkje blir samanslåing med Karlsøy eller Balsfjord, så eg slepp å ha meiningar om reguleringsplanar for Storsteinnes eller Vannøya.

Reklamefinansierte bymøblar

Denne saka handlar om leskur, søppelbøtter, urinal og slike ting. I 15 år har vi hatt ei ordning der desse er finansiert gjennom reklame. Eit firma har fått oppdraget med å halde oss med desse tinga, og som motyting får dei selge reklameplass på desse bymøbla. I utgangspunktet synst eg at det er meir enn nok reklame i samfunnet, og at kommunen burde kunne klare å finansiere leskur og anna utan å invitere til meir reklame i i byen vår. Dessverre vil vel alternativet vere at vi anten ikkje får desse bymøbla eller at vi ikkje klarer å vedlikehalde dei på grunn av kostnaden. Dessverre seier ikkje saksframlegget noko om kva det ville koste kommunen å finansiere dette utan reklame. Det tenkjer eg er noko vi må finne ut av før vi bestemmer kva som skal skje her.

Dersom vi skulle bestemme oss for å halde fram med reklamefinansierte bymøblar tenkjer eg at vi og bør prøve å få på plass ei ordning med bysyklar. Ei bysykkelordning betyr at det vil vere syklar tilgjengeleg for folk å låne/leie i sentrumsområdet.

Tomt til Calanus

Så lenge vi har kontroll på ressursane og ikkje tar opp for mykje er det kjempepositivt at vi får ein fabrikk for å utnytte Raudåte-Calanus finmarchicus i Tromsø. Foto: NDLA/Terje van der Meeren

Dette er ei sak der Calanus får opsjon (rett til) å kjøpe ei tomt frå Tromsø kommune for ei framtidig etablering av ein fabrikk for å produsere omega-3 og marine peptider. Dette seier Calanus om det dei skal gjere i ein epost til kommunen:

«Kort oppsummert så står Calanus AS foran en industrialiseringsfase der vi utreder bygging av et industrielt pilot-/produksjonsanlegg for bioraffinering av marine råvarer, spesielt raudåte. Produktene som skal fremstilles vil være marine omega-3 oljer og prosesserte marine proteiner (peptider). Foreliggende planer tilsier et anlegg med en kapasitet på 5.000.000 kg råvare, et bygningsareal på 2-2500 kvadratmeter, og et tomteareal på minimum 4-5 mål»

Eg håper inderleg at Calanus etablerer seg i Tromsø. Vi er i konkurranse med Sortland om etableringa. Tromsø treng denne typen etableringar, og eg er glad for at vi kan vere med å legge til rette på denne måten.

Tromsøbadet

Administrasjonssjefen foreslår at Tromsøbadet skal driftast som eit kommunalt foretak. Det synst eg er ein god måte å gjere det på.

Resten av sakslista finn du nedanfor med lenker til saksframlegga. Er det noko du lurer på så ta gjerne kontakt, så skal eg prøve å svare.

Tittel

Saksdok

Vedlegg

PLAN 252 – FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN – TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

 Fremlegg Vedlegg(7)

PLAN 1801 – STRANDVEGEN 108 – OFFENTLIG ETTERSYN

 Fremlegg Vedlegg(16)

PLAN 1516 A – ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR EVJENVEGEN 92 OFFENTLIG ETTERSYN

 Fremlegg Vedlegg(11)

PLAN 1849 – REGULERINGPLAN FOR E8 RAMFJORD – ØSTRE TRASE

 Fremlegg Vedlegg(15)

PLAN 1611 – DETALJREGULERING EIDEKOLLEN – MINDRE ENDRING

 Fremlegg Vedlegg(9)

PLAN – 1830 – BEVARING AV FREDRIKSBERG – VINKELVEGEN 20A – 200/628,630

 Fremlegg Vedlegg(4)

OPSJONSAVTALE MED CALANUS AS FOR SALG AV DEL AV KOMMUNENS EIENDOM GNR. 125 BNR. 20

 Fremlegg Vedlegg(1)

PRINSIPPSAK VEDRØRENDE REKLAMEFINANSIERTE BYMØBLER OG LESKUR

 Fremlegg Vedlegg(2)

FREMTIDIG ORGANISERING AV TROMSØBADET

 Fremlegg Vedlegg(2)

FINANSRAPPORT PR 31.03.2017

 Fremlegg

TILSKUDD TIL RADART – NETTVERK FOR FRI SCENEKUNST 2017

 Fremlegg Vedlegg(2)

TILSKUDD TIL TOP OF THE WORLD INTERNATIONAL PIANO COMPETITION

 Fremlegg Vedlegg(1)

HØRING – EN MER EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING – FOR ØKT DELTAKELSE OG MESTRING HØRINGSFRIST 21.05.2017

 Fremlegg Vedlegg(2)

KONTROLLUTVALGSSAK 33/17 – FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BEREGNING AV EIENDOMSSKATT

 Fremlegg Vedlegg(3)

SØKNAD OM FRITAK AV VERV SOM MEDDOMMERE VED NORD-TROMS TINGRETT OG NYTT VALG 2017-2020 ARNE OLAV BERG

 Fremlegg

Nytt møte i byutviklingskomiten, Breivikeidet, scooter og meir til

Det er sjølvsagt litt i siste laget, men her er ein rask gjennomgang av sakene som skal opp i byutviklingskomiteen i morgon. Som alltid tar eg mot innspel med takk.

Ny veg til Breivikeidet

Den mest interessante saka er reguleringsplanen for ny veg til Breivikeidet. Etter at den nye brua vart tatt av elva for nokre år sidan har vegvesenet vurdert korleis vi kan bygge ein trygg og god veg i dette området. Forslaget frå administrasjonen er at vegen skal gå etter alternativ 2, der alternativ 1 er dagens veg.

Dette alternativet går i områder der grunnforholda er mykje betre enn der dagens veg går. Det er sjølvsagt nokre utfordringar med det nye trasevalet. Det vil øydelegge noko natur, men det ville og utbetring av dagens veg med ny bru over Breivikelva gjort. Det gjer all vegbygging. Nokre av dei som bur nær dagens bru vil få lenger veg til byen, men vegen etter ny trase blir billigare og vil bli betre. Alt i alt synst eg forslaget om alternativ 2 er godt.

Saksframlegget finn du her.

Detaljregulering av Stakekvollvegen – klager

Dette er ei klagesak på reguleringsplanen på Stakkevollvegen. Utgangspunktet mitt for dei fleste klagesakene er at om det som det blir klaga på var kjent når saka vart vedtatt første gong og vurdert den gongen så skal det mykje til for å få gjennomslag for ein klage. Det synst eg gjeld her.

Saksframlegget kan du lese her.

Snøscooterkøyring

Det er to saker som omhandlar søknader om køyring med scooter. Den eine saka handlar om framføring av utstyr og folk for å kunne filme/fotografere Nordlys ein snowboardfilm, den andre om oppkøyring av løyper for hundekøyring. I utgangspunktet er eg skeptisk til å tillate meir motorferdsel i utmark enn det som er naudsynt. Så kan vi sikkert diskutere kva som er naudsynt i det vide og det breie.

I begge sakene har administrasjonen innstilt på avslag. Eg synst administrasjonen argumenterer godt for innstillinga si og er innstilt på å støtte den.

Saksframlegga finn du her og her.

Internasjonal strategi

Denne er eg ikkje ferdigtygd på, og derfor er det jo greitt at saka skal opp i fleire av komiteane og i formannskapet før den går til kommunestyret. Den trur eg at eg vil komme tilbake til, og seier ikkje meir om her og no.

Saksframlegget finn du her.

Småbåthamn på Tomasjordneset

Dette er ei sak som er komen inn gjennom «Min sak», altså har meir enn 300 personar skrive under på at dei ønsker at kommunestyret skal ta den opp til handsaming. Det har eg stor respekt for, og denne typen saker må vi tenkje nøye på. Denne saka er ekstra vanskeleg synst eg. Det er fordi den handlar om omgjering av av reguleringsplan som er til behandling i kommunen allereie og der det er komen inn klagar som handlar om det same som denne saka. Dersom vi skulle gått inn i denne saka vile vi og gått inn i ei pågåande klagehandsaming. Eg trur ikkje poenget med å tillate slike innbyggarinitiativ skulle vere å opne for ei ekstra klagebehandling av reguleringsplanane? Det vil då vere ein måte å omgå den vanlege sakshandsaminga i kommunen.

Men vi må ta stillinng til saka. Eg tenkjer derfor det naturlege vil vere å avvise saka i denne omgangen og å sjå den i samanheng med den pågåande klagebehandling. Men, denne skal eg fintenke på heil til møtet startar i morgon, og kanskje enno lenger før eg tar endeleg stilling.

Saksframlegget finn du her.

Nei til innføring av bompenger i Tromsø før det forefinnes et reelt kollektivt transporttilbud til/fra Tromsøya.

Denne saka er og komen inn som eit innbyggarinitiativ. Denne saka meiner eg vi må avvise. Loven seier at dersom saka har vore behandla i kommunestyret tidlegare i sama valperiode så skal den avvisast. Kommunestyret har handsama både bompengar og kollektivstrategi for Tromsø. Derfor meiner eg at denne må avvisast.

Den aktuelle lovparagrafen finn du her.

Saksframlegget finn du her.

 

Slaps og kommunestyremøte

Våren er i kanskje i ferd med å komme til Tromsø og. Det kom i alle fall mykje våt og tung snø i natt. Det er imponerande at vegane faktisk er opne og moglege å sykle på etter eit slikt snøfall. Kudos til brøytemannskapet. Men, no driv eg eigentleg å utsett det eg skulle skrive om. Neste kommunestyremøte i Tromsø. Det er litt overveldande å skulle prøve å seie noko fornuftig om det. Det er 38 saker med stort og smått, litt over 2200 sider å lese. Fleire av sakene er heldigvis oversittarar frå sist møte. 

Men, det er ikkje alle sakene som er like store og viktige. Den aller største saka er arealplanen for Tromsø. Den har eg skrive om her. Du kan kommentere der om du vil komme med innspel.

Så i mangel på inspirasjon til å skrive noko om alle desse sakene, gjer eg det enkelt for meg. Sakslista finn du nedanfor her. Har du innspel eller kommentarar til sakene, bruk kommentarfeltet, så skal eg svare etter beste evne. OK? Alle sakspapira finn du på kommunen sine nettsider.

Sak
39/17 PLAN 1793 – REGULERINGSPLAN FOR FOLKEPARKEN M.M. ENDELIG VEDTAK
40/17 PLAN 1836 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRAND BOLIGFELT, FELT B4
41/17 BRANNORDNING FOR TROMSØ KOMMUNE ROS TROMSØ BRANN OG REDNING
42/17 BOSETTING 2016/2017
43/17 HØRING – NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE – ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING
44/17 PILOTPROSJEKT – UTVIKLING AV TRYGGHETSSTANDARD I SYKEHJEM
45/17 UTVIDELSE SOLNESET SKOLE – INVESTERINGSRAMMER
46/17 HØRING – ENDRING AV FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING OG DISPENSASJON I BARNEHAGER
47/17 HØRING – ENDRINGER I FORSKRIFTSBESTEMMELSER OM AVSLUTTENDE PRØVER I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE
48/17 ÅRLIG RAPPORTERING FRA BARNEHAGEENHETENE PÅ IMPLEMENTERING AV KVALITETSPLAN
49/17 SKOLESTRUKTUR UNGDOMSSKOLENE PÅ TROMSØYA
50/17 VALG MEDDOMMERE 2017-2020 – OPPFØLGING AV VANDELSKONTROLL
51/17 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER 2017-2020 – OPPFØLGING AV VANDELSKONTROLL
52/17 MEDDOMMERE TIL NORD-TROMS TINGRETT 2017-2020 – SØKNAD OM FRITAK OG NYVALG
53/17 MINSAK – FOLKEAVSTEMNING OM BOMPENGER I TROMSØ
54/17 FINANSRAPPORT PR. 31.12.16
55/17 KONTROLLUTVALGSSAK 04/17 – OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KARTLEGGING AV FYSISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FLYKTNINGTJENESTEN
56/17 RESULTAT AV KARTLEGGING AV FRILUFTSVERDIER
57/17 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 – 2026 – TIL ENDELIG VEDTAK
58/17 ORIENTERINGSSAK – TILSYN BARNEHAGENE I TROMSØ
59/17 RETNINGSLINJER FOR LEKSEHJELP I TROMSØ KOMMUNE
60/17 RAPPORTERING FRA BARNEVERNTJENESTEN TIL FYLKESMANNEN PER 31.12.2016 – STATUS LUKKING AVVIK OG FORBEDRING ARBEIDSMILJØ
61/17 KONTROLLUTVALGSSAK 26/17 – REFERAT FRA ETATSBESØK BARNEVERNTJENESTEN 01.11.2016
62/17 VEDTEKTER TROMSØ HAVN KF
63/17 ØKONOMISK ANALYSE AV TROMSØ HAVN KF
64/17 SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MOTORFERDSELLOVEN TIL PREPARERING AV SAMBRUKSLØYPER – TOUR IN LYNGENALPS
65/17 RETNINGSLINJER FOR INTEGRERINGSRÅD I TROMSØ KOMMUNE
66/17 STYREVALG – REMIKS HUSHOLDNING AS
67/17 VALG AV VARAREPRESENTANT TIL KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER
68/17 REGLEMENT FOR KOMMUNALE GARANTISTILLELSER
69/17 BARNE- OG AVLASTNINGSBOLIGER SOMMERLYST – VALG AV TOMT
70/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ 2016
71/17 ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN, FASE 3
72/17 ORIENTERINGSSAK OM SLT-ARBEIDET I TROMSØ KOMMUNE
73/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG 2017- 2018
74/17 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEVERNTJENESTEN
75/17 FORSLAG TIL STRATEGIPLAN FOR ETTER OG VIDEREUTDANNING I TROMSØSKOLEN 2017-2020
76/17 RAPPORT ETTER KARTLEGGING AV TVERRETATLIG SAMARBEID I TROMSKOMMUNENE OG I LONGYEARBYEN LOKALSTYRE

Ein arealplan for framtidas Tromsø?

I går fekk vi administrasjonen sitt framlegg til ny arealdplan i kommuneplanen for Tromsø. Planen legg føringar for korleis kommunen vår skal utvikle seg, kvar det skal vere lovleg å bygge og kva det skal vere lovleg å bygge. Eg er no utruleg glad for at SV leverte inn ein lovlegheitsklage slik at det forrige utkastet ikkje vart vedtatt. Dette er eit mykje betre utgangspunkt for diskusjonen enn den forrige var.

I dette innlegget kjem eg til å vere litt spørrande, og ta opp nokre saker som eg gjerne vil ha innspel på. Eg har lest gjennom og tenkt litt, men er langt frå ferdigtenkt. Eg gler meg til høyringa om planen i byutviklingskomiteen på fredag, og vil gjerne ha innspel. Overordna så synst eg planframlegget løyser tilhøvet til tromsømarka greitt, men det er framleis utfordringar. Gjennom denne planen vil det vere plass til å bygge ca 24 000 bustader i sentrumsområda. Det gjev rom for at byen kan vekse med opp mot 48 000 mennesker. Vi har med andre ord plass nok. Eg skal ta for meg nokre av dei områda der vi får dei største endringane frå dagens situasjon.

UiT – Stakkevollan

Planen legg opp til ei ganske stor utbygging i dette området. Her blir det lagt opp til at dagens bussparkeringsplass blir utvidingsområde for UNN. Det kan bli ei ganske stor bustdautbygging på oversida av Hansine Hansens veg (klart gult på kartet) og det blir bydelspark rundt Lillevannet. Nord i området blir det satt av areal til eit Bu- og velferdssenter (BOP_F1). Dette er ei klar forbetring frå dagens plan. I dag er området rundt Lillevannet sett av til offentleg og privat tenesteyting. Denne planen legg med andre ord opp til mindre påverknad på Tromsømarka samstundes som det blir plass til mellom 400 til 1000 bustader i området, avhengig av reguleringsplan. Det kan sjølvsagt bli utfordringar med trafikken på Nordøyavegen, men arealet for bustader er justert ned frå 200 daa til 100 daa i området.

Mortnesnes – Håpet

Dette er nærområdet mitt. Her det det foreslått bustadbygging i området B_F14 (kraftig skravert gul farge på kartet), som blir nordvest for fotballbanen. Dette er eit områda som i dag har friluftspreg og er direkte knyt ttil Tromsømarka. Eg er derfor litt skeptisk i utgangspunktet. Samstundes er det ingen tvil om at det kan bli eit bra buområde, trass flystøy og at det er nært busstrasear, skole og butikkar. Eg skal derfor ikkje avvise det tvert. Så vidt eg kan sjå berører det ikkje akebakken i tilknytting til skolen. Samstundes er eg veldig glad for at administrasjonen foreslår ein bestemmelse i arealplanen om at ein ikkje skal kunne sette i gang med noko her før forvaltningsplan for Tromsømarka er ferdig. Det betyr at vi kan sjå dette området i samanheng med resten av marka før vi tar ei endeleg beslutning.

Hamna

Her er heldigvis alle forslag om å bygge ned mot fjæra avvist. Området B_F12 ligg på oversida av Ringvegen og eg synst det framstår som rimeleg å tillate bygging av bustader her.

Holt – Kvaløyvegen

Det er flott å sjå at det ikkje er forslag om å bygge ut Holt-eigedomen, og at det ikkje blir opna for å bygge ut på nedsida av Kvaløyvegen, anna enn Aakre-tomta. Eg er litt i tvil om eigedomen Nordheim (B_F3). Området er i dag eit LNF-område, men har ikkje vore brukt til landbruk dei siste åra. Det er eit område som vil gje plass til 80 bustader som vil ligge sentralt. Det er mykje som talar for å akseptere bustadbygging her. Men og gode grunnar til å la området vere ubebygd.

Tromsdalen

Det største tiltaket her er Strandbyen (B_F1). Dette området vart sett av til bustadbygging allereie i forrige KPA i 2011 og konsekvensutgreidd den gongen. Det er snakk om ei utfylling i sjø nedanfor Reinen. Det vil gje plass til mange bustader i området. Dette er eit stort tiltak som og krev lokk over E8/E8 i kulvert før dte blir aktuelt. Det er nok eit lang lerret å bleike før dette blir bygd ut, men når det skjer er eg ganske sikker på at heile området blir betre. Her må og Kystverket aksepter utfyllinga.

Kroken


Her blir det starta ein områdereguleringsprosess, der formålet er å få til eit meir urbant preg på området og ei samanbinding av området frå Kyrkja til Krokensenteret. Det blir plass tiltil ein del bustader, og eg trur dette området treng ei ansiktsløfting.

Kvaløysletta – Slettaelva

Her er det fleire store og viktige forslag. Dei må uansett ligge på vent til vi anten får på plass ei ny bru eller vi har fått til eit så godt busstilbod at Sandnessundbrua ikkje lenger er ein barriere. Nedanfor Slettatorget blir det lagt opp til ei blanda utbygging av bustader og forretningar som tilsaman vil styrke Slettatoget som knutepunkt. Det vil bli plass til kyrkje og anna infrastruktur. Finland blir bevart som landbruksområde. Nord for dagens områda på Slettaelva blir det lagt opp til ei ganske stor utbygging av bustader som ser grei ut.

Andre ting

Eg har enno ikkje nådd å sjå grundig på områda utanfor byen. Ved første blikk ser det stort sett greitt ut. Det er og mange forslag som er avvist i planen. Dei har eg ikkje gått inn på her. Det er viktig at det i plankartet er lagt inn eit samanhengane hovudnett både for gåande og syklande. Så har sjølvsagt ikkje ein plan dei pengane som skal til for at ting skal skje. Det må komme gjennom bymiljøavtalen. Alt i alt synst eg planen er eit steg i rett retning for Tromsø. Det blir lagt opp til ei utbygging som gjer det mogleg å ta trafikkveksten med buss, gange og sykkel. Det e rplass til ein stor vekst i Tromsø utan at vi tar av marka. Så er det mykje som gjenstår av planlegging, og reguleringsplanane for dei einskilde områda vil i stor grad bestemme kvaliteten på områda. Men overordna så liker eg denne planen.

Så la meg avslutte med å nok ein gong seie at vi fekk planen i går. Eg kan ha misforstått eller oversett ting. Det kan hende eg skal endre meining om ting osb. For at dette skal bli så bra som mogleg så treng eg og alle dei andre politikarane innspel frå innbyggarane. Kom gjerne med innspel til meg her.

Også er det jo litt trist at sykkeltunell ikkje er inkludert.

Dersom du vil lese sakspapira så finn du dei her. Det enklaste dokuemntet å starte med for å få oversyn er nok det som heiter «Planbeskrivelse»

 

Bompengar, Folkeparken og Strand – nytt møte i byutviklingskomiteen

Det kan ikkje vere noko tvil om at den store saka i neste møte i byutviklingskomiteen er bompengesaka. Men, vi skal handsame fleire andre saker i tillegg. Reguleringsplanen for Folkeparken og Telegrafbukta, Brannordninga for Tromsø og ei detaljregulering på Strand.

Bompengar og byutvikling

Bompengar er ei stor og viktig sak for Tromsø kommune og innbyggarane i Tromsø. Den er stor og viktig av to grunnar. 1. Den gjev oss inntektar til å løyse fleire store utfordringar i trafikken i Tromsø, og 2. Den pålegg innbyggarane i Tromsø ganske store utgifter.

Eg trur det er rett å starte med utgangspunktet. Trafikk og transport er ei av dei tre store årsakane til CO2-utslepp i Noreg. Dei to andre store er industrien og oljeutvinning. Av desse tre er det berre industrien som har klart å redusere utsleppa sine. Dersom vi skal klare å begrense klimaendringane (det er for seint å stoppe dei) er må alle desse tre store sektorane redusere utsleppa. Innan samferdsel betyr det at vi må bli meir effektive når vi reiser. I biltrafikken betyr det at vi må legge til rette, mest, for bussane, men og for gåande og syklande. Det kostar dessverre pengar. Pengar vi kan få gjennom dette spleiselaget mellom innbyggarane i kommunen og staten. Dersom vi bilkøyrarar betalar fire milliardar i bompengar i løpet av 20 år så stiller staten med det same beløpet. Det er ingen tvil om at dette blir ei ganske stor ekstarutgift for mange, men det er nok naudsynt for å få gjort det vi skal gjere.

Kva skal pengane gå til? 45 prosent av pengane skal gå til vegtiltak. Sånn sett kan vi seie at nesten alt det bilistane betaler inn går tilbake til bilistane. Dei tiltaka som ligg inne i pakka no er:

·         Ny tunnel (Postterminal Langnes-Breivika)

·         F2 (Ny hovedveg flyplassen-Giæverbukta)

·         Tromsdalen E8; miljø, vegutbedring redusere barrierevirkning, trafikksikkerhet

·         Tiltakspakke Langnes; Vegutbedring/kollektivfelt/gang- og sykkel/trafikksikkerhet

·         Stakkevollvegen Nord; x Gimlevegen-x Ringvegen), støv/støy/trafikksikkerhet

·         Kvaløyforbindelsen; Ny bru Selnes-Langnes

Tretti prosent av pengane skal gå til infrastrukturtiltak for bussen. Nærmare bestemt:

·         Fremkommelighetstiltak for «Metrobuss Tromsø»

·         Fremkommelighet, fjerne flaskehalser, kollektivfelt øvrig linjenett for bybuss

25 prosent av pengane skal gå til trafikktryggleik, gåande og syklistar. Innafor denne delen ligg desse prosjekta:

·         Tiltak på sammenhengende hovednett for sykling og gåing, for effektivitet og trygghet

·         Etablere fortau på viktige kommunale veger som mangler tilrettelegging for gående.

·         Tilrettelegging for helårsbruk av viktige snarveger registrert i snarvegkartleggingen fra 2014.

·         Tineanlegg i fortausareal i Tromsø sentrum.

·         Bedre vinterdrift av anlegg for sykkel og gåing.

Alt i alt tenkjer eg at dette er gode og viktige tiltak for innbyggarane i Tromsø. Så vil det sikkert vere ulike meiningar om kostnaden er for store.

Eg tenkjer at det som ligg i innstillinga frå administrasjonen er bra. Men to ting er eg usikker på. Det eine er at eg gjerne skulle sett at vi kunne utvida perioden som går før du må betale på nytt. Per no ligg det inne i framlegget at du berre betaler ein gong per time uavhengig av kor mange bommar du passerer. Eg skulle gjerne sett dette utvida til 1,5 timar. Då ville mange fått moglegheit til å frakta ungane til trening og andre fritidsaktivitetar og berre betale ein gong for bompasseringa. Det ville lette byrda for mange barnefamiliar. Men dette fører jo og til mindre inntektar i systemet.

Det andre er dette talet på 600 millionar til drift og investering at sjølve bompengesystemet. Eg må innrømme at eg steila då eg såg dette talet. Det kan då ikkje koste to millionar å året å drifte ein ubemanna bomstasjon!? Dersom dette er riktig, så har vi ikkje rett teknologi. Det må vere mogleg å gjere dette betydeleg billigare.

I beregningane er det lagt inn ei lånerente på 5,5%. Det synst eg er alvorleg høgt sett i samanheng med det rentenivået vi har no.

Saksframlegget kan du lese her. Alle vedlegga til saka finn du ved å gå hit.

Folkeparken

Reguleringsplan for Folkeparken
Så til noko hyggelegare. Vi skal vedta ny reguleringsplan for Folkeparken. Her kunne eg lagt inn ein liten tirade om kor vanvittig det er at Opplysningsvesenets fond sit med store eigendomar rundt i landet samstundes som kyrkjegardane ikkje blir godt nok vedlikehalde. Men det får vente til ein annan gong. Det får halde med å seie at eg synst reguleringsplanen ser god ut. Men kom gjerne med innspel.

 

Saksframlegget kan du lese her. Alle vedlegga til saka finn du ved å gå hit.

 

Detaljregulering på Strand

Strandfeltet på Kvaløya er ikkje ferdig. Denne saka gjeld ei detaljregulering som er i tråd med overordna plan, reint bortsett frå at det er ei endring i innkøyringa til feltet. Det blir berre ei innkøyring noko som vil gje større trafikktryggleik i området. Også denne planen synst eg ser grei ut, men kom gjerne med innspel.

Saksframlegget kan du lese her. Alle vedlegga til saka finn du ved å gå hit.

Brannordning i Tromsø

Vi skal og vedta ei ny brannordning for Tromsø. Det er i motsetnad til kva ein skulle tru ein plan for korleis vi skal unngå brann i Tromsø og for å ha god nok beredskap om det skulle brenne. Eg synst planen ser veldig god ut. Men dette er ei type sak der eg må stole på fagfolka i stor grad. Men eg tar gjerne mot innspel. Dei springande punkta her er pengar. Dersom eg har forstått dette så treng vi ein bydelsbrannstasjon på Kvaløya og kanskje på fastlandet. Det er ikkje gratis. Ein ny liten brannbil til bruk i tunellane og parkeringshus treng vi og. Det får vi ikkje gjennom å vedta planen. Det får vi gjennom å sette av pengar i budsjetet. Det kan bli tøft, men naudsynt å få til.

Saksframlegget kan du lese her. Alle vedlegga til saka finn du ved å gå hit.

 

Alle sakene

Dette er sakslista for møtet med lenker til saksdokumenta:

0003/17 TENK TROMSØ – FASTSETTING AV BOMPENGEKONSEPT I TROMSØ SAMT ORIENTERING OM FORELØPIG TILTAKS- OG FINANSIERINGSPLAN  Fremlegg
0004/17 PLAN 1793 – REGULERINGSPLAN FOR FOLKEPARKEN M.M. ENDELIG VEDTAK  Fremlegg
0005/17 BRANNORDNING FOR TROMSØ KOMMUNE ROS TROMSØ BRANN OG REDNING  Fremlegg
0006/17 NY ORGANISASJONSMODELL FOR TROMSØ KOMMUNE – FASE 2  Fremlegg
0007/17 PRIVAT FORSLAG – TROMSØ KOMMUNES ARKITEKTURPRIS  Fremlegg
0008/17 PLAN 1836 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRAND BOLIGFELT, FELT B4  Fremlegg

 

Exit mobile version