Kommunepolitikk,Miljø

Stakkevollveg og skytebane i utvalsmøtet

Stakkevollvegen er nok den viktigaste saka som skal opp i Miljø, klima og samferdselsutvalet på torsdag.

Det er to ulike saker vi skal handsame. Det eine er sjølve reguleringsplanen. Reguleringsplanen er på mange måtar svært enkel. Den regulerer ei vegbreidde på 19,5 meter frå Hansjordnesbukta til rundkøyringa ved Tverrforbinndelsen. Reguleringsplanen fastset ikkje korleis desse 19,5 metrane skal brukast. Altså det at vi vedtar reguleringsplanen avgjer ikkje om det blir fire eller tre felt, eller korleis tilhøva blir for dei som går og syklar.

Den andre saka om Stakkevollvegen seier noko om kva type veg vi skal bygge. Den saka er eit svar på vedtaket kommunestyret gjorde om firefeltsveg. (Noko eg synst var eit dårleg vedtak). Saka viser at vegen vil koste 500 millionar, reelt 400 millionar fordi vi får momsen tilbake. Men, vi har berre 250 millionar vi kan bruke på denne vegen. Det er dei oppsparte midla frå drivstoffavgifta pluss inntektane frå denne dei neste tre åra som gjev summen 250 millionar. Dette er pengar vi ikkje har lov å bruke til andre ting enn Stakkevollvegen på grunn av vedtak i Stortinget.

Eg meiner det er for mange utfordringar med firefeltsveg, og at vi må tenke nøye gjennom det prosjektet. Dette er hovudinnvendingane mine mot firefeltsprosjektet:

  • Det blir ikkje noko god løysning for dei som skal sykle langs vegen.
  • Det er ikkje rom til snødeponi noko som vil gjere vintervedlikehaldet dyrt og vanskeleg
  • Det blir ikkje noko bygate. Det er ikkje rom for rabattar, tre eller liknande. Det blir rett og slett stygt og ikkje eit bidrag til å lage noko som vil gje bulyst.
  • Det går ein tunnell paralelt med vegen. Det betyr at vi ikkje treng legge til rette for gjennomgangstrafikk på Stakkevollvegen.

Uansett. Nøyaktig korleis vegen skal sjå ut må vi komme tilbake til.

Skytebane i Tromsø

Vi har vel jobba med å finne plass til ein skytebane i Tromsø omtrent like lenge som vi har jobba med å få på plass E8. Eg håper at begge delar skal komme på plass om ikkje så alt for lenge. I denne saka har skytebaneutvalet kome med to framlegg. Det eine er eit sentralskyteanlegg på Langmoen på Brevikeidet, alternativt ei desentralisert løysning der dei ulike skyteidrettane er på ulike stader i kommunen.

Det er ein del utfordringar med Langmoen som gjer at eg synst det er for tidleg å konkludere med at vi kan legge skytebanen der. Men, det er også for tidleg å avvise forslaget. Eit desentralisert anlegg har sine eigne utfordringar, kanskje spesielt fordi det betyr at skytinga i Kjoselvdalen vil halde fram. Eg tenkjer derfor at det er lurt å undersøke litt grundigare om det er mogleg å få til eit anlegg på Langmoen før vi konkluderer.

Innspel Nasjonal transportplan

Innspelet til revisjon av NTP ser i all hovudsak greitt ut. Det viktigaste er at vi er tydelege frå Tromsø kommune på at jernbane er prioritert svært høgt av oss. Eg er litt meir i tvil om det er fornuftig og naudsynt å gå inn for forlenging av rullebanen på Tromsø lufthavn. Utviding av terminalbygget og oppstillingsplassar for fly er viktig, men i eit miljøperspektiv er eg i tvil om vi bør utvide rullebanen for å kunne ta i mot større fly.

Dei fleste av desse sakne skal vidare til kommunestyret, så kom gjerne med innspel heilt fram til kommunestyremøtet.

Saksliste

Saksnr Saksdok Vedtak Vedlegg
Behandling av utvalgssak 0003/20 Valg av styrer, råd og utvalg som oppnevnes av Miljø-, klima- og samferdselsutvalget Vedlegg (1)
Behandling av utvalgssak 0004/20 Plan 1821 Stakkevollvegen reguleringsplan Vedlegg (17)
Behandling av utvalgssak 0005/20 TP3 Stakkevollvegen – Orientering om kostnader og byggetid Vedlegg (1)
Behandling av utvalgssak 0006/20 Skytebaneutvalgets anbefaling til kommunestyret
Behandling av utvalgssak 0007/20 Tromsø kommunes innspill til revisjon av Nasjonal transportplan 2022-2033 Vedlegg (2)
Standard
Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Kommunepolitikk,Politikk

Sakene til kommunestyret i januar

På onsdag 29. januar er det kommunestyremøte. Eg rekk ikkje skrive så mykje om sakene. Dei fleste ser og greie ut. Kvaløysletta sjukeheim er jo den store saka i Tromsø for tida. Den kjem ikkje opp som ei sak i dette kommunestyremøtet, men det er ein interpellasjon frå Bendik Woie i Raudt.

I den interpellasjonen spør han blant anna om det kjem til å komme ei sak om Kvaløysletta sjukeheim. Det gjorde ordføraren klart i formannskapet sist – ja det kjem ei sak om Kvaløysletta sjukeheim.

Forøvrig er dette sakene. Kom gjerne med innspel.

Interpellasjonar
Saksnr Saksdok Spørsmåla
Interpellasjon 0001/20 Interpellasjon – Kvaløysletta sykehjem 1.  Er Kvaløysletta sykehjem planlagt gjenåpnet med samme pasientkapasitet som idag?
2.  Hvor mye vil sykehjemskapasiteten bli redusert i Tromsø kommune i renoveringsperioden?
3.  Vil ordføreren legge frem en sak hvor kommunestyret får ta stilling til hvorvidt
Kvaløysletta sykehjem skal stenges, og hvordan en eventuell stenging skal gjennomføres?»
Interpellasjon 0002/20 Interpellasjon – Bygging av ny barnehage på Trondjord Vil man bevilge penger til bygging av ny barnehage på Trondjord i 2020 ettersom det er flere barn i Trondjord barnehage enn politisk ledelse har vært kjent med?»
Ordinære saker
Saksnr Saksdok Innstilling
 0001/20 Økning av lokal drivstoffavgift Tromsø kommune Blir utsett
 0002/20 Hvordan Tromsø kommune jobber for å forebygge seksuell trakassering og overgrep- barn og unge og mennesker med funksjonsnedsettelse Saken tas til orientering. 
 0003/20 Strategisk innspillsmøte med kommunestyret 29. januar Ikkje vedtakssak
 0004/20 Eierberetning 2019 – Kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak Kommunedirektøren foreslår at eierberetning 2019, som viser oversikt og omtale av kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak, tas til orientering.
 
Oppdatert eiermelding og eierstrategi skal gjenspeile mål og ambisjoner i klima-, miljø- og energiplanen
 0005/20 Oppfølgingen av rapporten fra Utviklingslagenes fiskerihavnutvalg, og oppnevning av Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg. 1. Tromsø kommune etablerer et kommunalt fiskerihavnutvalg
 
2.  Utvalget har følgende mandat:
 
Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg skal følge opp rapporten som ble utarbeidet av
Utviklingslagenes fiskeriutvalg og foreslå prioriteringer og tiltak, samt arbeide med utvikling av
fiskerihavnene.
 
Utvalget rapporterer til Kommunedirektøren
 
3.   Som medlemmer veljast:
 
1. Trygve Myrand, leiar
2. Mari- Ann Johansen
3. Sigurd Larsen 4. Peter Reinholdsen
5. Irene Dahl
 0006/20 Valg av nye meddommere for perioden 2017-2020 – Oppfølging etter vandelskontroll og søknad om fritak 1.  Meddommer uten godkjent vandelskontroll slettes fra meddommerutvalget. 
 
Som ny meddommer til Nord-Troms tingrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Sindre Helmersen, O.L. Aunes gate 3, 9009 Tromsø
 
2.  Liv Mona Arntzen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Hålogland lagmannsrett.
 
Som ny meddommer til Hålogaland lagmannsrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Hege Skogvang, Rypevegen 2, 9015 Tromsø
 0007/20 Komplettering av vedtak om handlings- og økonomiplan 2020-2023 1.  Skattøret for 2020 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til stortingets vedtak.
2.  Utskriving av eiendomsskatt for 2020:
Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune i medhold av eigedomsskattelova §§ 2 og 3. Det utskrives eiendomsskatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med to syvendedeler i 2020 i medhold av overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4.
 
Eiendomsskatten for 2020 skrives ut med skattesats 4,4 promille for boligeiendommer og eiendommer med selvstendige boenheter. Den generelle skattesats for alle andre typer eiendommer settes til 7,0 promille. 
Det gjennomføres kontorjustering for 2020 på 10 %.  Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til 100 000 kroner.  
 
Etter eigedomsskattelova § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling i to terminer per år.
 
3.  Handlings- og økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2020.
4.  Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2020 settes til 150 millioner kroner i Sparebank 1 Nord-Norge.
5.  Kommunale betalingssatser og avgifter vedtas i henhold til vedlegg 1.
 0008/20 Økonomiutvalg – rapportering til kommunestyret
Standard
Kommunepolitikk

Nytt år, nytt formannskapsmøte.

I morgon er det første formannskapsmøte i 2020, og det er eit par både fasinerande og vanskelege saker.

Stakkevollvegen

Den aller vanskelegaste saka synst eg er Stakkevollvegen. Vi har bede om å få ei sak som ser på om det er mogleg å gjere Stakkevollvegen billigare enn det som har vore planen til no. Svaret i saka er er i hovudsak nei.

Framlegget til vedtak frå administrasjonen er:

  1. Prosjektet Tromsøpakke 3 Stakkevollvegen videreføres med 4 kjørefelt, i samsvar med tidligere kommunestyrevedtak og reguleringsplan 1821.  
  2. Nytt kostnadsanslag og en gjennomgang av kostnadene, med forslag til mulige reduksjon i kostnadene, gjennomføres når prosjektet er detaljert.

Per i dag er kostnadanslaget på å bygge ny firefelts Stakkevollveg på 496 millionar pluss/minus 100 millionar eller så.

Vi har nesten 200 millionar på konto frå drivstoffavgifta som er øyremerka til denne vegen. Det store og vanskelege spørsmålet er korleis vi skal klare å finansiere dei siste 3-400 millionane. Dersom vi skal låne desse pengane vil det få konsekvensar for driftsbudsjettet når lånet skal betalast tilbake. Eit alternativ kunne vore å auka drivstoffavgifta for å få inn pengar nok til å bygge denne vegen. Problemet med det er at eg synst det er vanskeleg å skulle gå vekk frå løftet om at pengane frå ei auking av drivstoffavgifta skal gå til ungane våre gjennom å sikre trygge skolevegar. Anslaget er at å sikre skolevegane i Tromsø vil komme på over 800 millionar.

Ei anna utfordring i dette arbeidet er korleis vi skal handtere byggeperioden. I saksframlegget er det sagt at byggeperioden vil bli 3-5 år. I desse åra vil sjølvsagt trafikken langs vegen bli forstyrra – tidvis ganske kraftig. Utfordringa er at Vegvesenet har planar om å oppgradere tunellen i omtrent same tidsrommet. Eg trur (for å seie det forsiktig) ikkje at det er ein god ide å oppgradere Stakkevollvegen samstundes med at tunellane skal oppgraderast og sannsynlegvis stengast i lengre periodar.

Det som er hovudbekymringa mi i denne saka no er at vi beveger oss i retning eit «point of no return» og plutseleg sit vi der med eit uhandterleg prosjekt som vi eigentleg ikkje har råd til.

I denne videoen seier eg litt om Stakkevollvegen i samband med at saka var opp for ei stund sidan.

Kjoselvdalen

Nesten like vanskeleg som Stakkevollvegen synst eg saka i formnnskapet om kjøp av forsvaret sine eigedomar i Kjoselvdalen. Administrasjonen har lagt fram ei innstilling i saka som er slik:

  1. Tromsø kommune melder sin interesse for eiendommene gnr. 12 bnr. 196, gnr. 12 bnr. 197, gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Forsvarsbygg. Ved aksept fra Forsvarsbygg kjøper Tromsø kommune de nevnte eiendommene til takst. 
  2. Under forutsetning at Tromsø kommune får erverve eiendommene, videreselges eiendommene gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Tromsø skytterlag.

Eg tenkjer at det er heilt uproblematisk at Tromsø kommune kjøper desse eigedomane. Taksten er rett over 160 000 kroner. Det vanskelege spørsmålet er kva som skal skje med eigedomen etter at Tromsø kommune har kjøpt den.

Innstillinga er at Tromsø skyttarlag skal få kjøpe eigedomane. Grunnen til at Skyttarlaget er interessert i dette er fordi dei gjerne vil reetablere ein 200 metersbane på området. Forsvaret har hatt ein 200 metersbane her som vart stengt i 2016 og forsvaret har no rydda opp etter seg i dette området.

Skyttarlaget har eit stort behov for ein 200 metersbane. All konkurranseskyting for seniorar foregår på ein slik bane. I dag har ikkje Skyttarlaget ein slik bane. Det betyr at dei ikkje får trent slik dei skal og heller ikkje kan arrangere stemner. Skyting er ein stor idrett i Noreg. Det å mangle ein slik bane blir samanlikna med at TIL kun skulle hatt ein 7-arbane å trene på.

Motargumentet er at dei som bur i området ikkje ønsker skytestøy i området sitt. Dei har levd med slik støy i mange år, og har hatt ei reell forventning om at tilstanden skulle bli betre etter at forsvaret la ned si verksemd og kommunestyret sa nei til eit stort skyteanlegg i området.

Det kommuenstyret sa nei til var eit anlegg som skulle innehalde mykje meir enn ein riflebane. Det skulle vere hagleskyting (skeet og trap), pistolskyting, løpande elg mm. Det er vesentleg annleis enn kun ein 200 metersbane.

Samstundes er det liten tvil om at det vil bli støy frå ein 200 metersbane som heilt sikkert vil vere plagsam for dei som bur der. Det er og usikkert kor verknadsfull ei støyskjerming kan bli.

Det er minst to interesser som står mot kvarandre her. Skyttarane sine behov for ein 200 metersbane, og innbyggarane sitt behov for å ikkje ha skytestøy i nærmiljøet sitt. Begge behova er legitime.

Min konklusjon så langt er at det er for tidleg å ta stilling til om det kan etablerast ein 200 metersbane i Kjoselvdalen. Vi må først få resultatet av det arbeidet som no blir gjort i skytebaneutvalet til kommunen. Dersom vi klarer å finne ein stad der vi kan etablere eit skyteanlegg som har mindre påverknad på omgjevnadane sine enn det skytinga i Kjoselvdalen har, så ville det vore urimeleg å legge ein 200 metersbane der. Innstillinga frå skytebaneutvalet får vi sannsynlegvis i kommunestyret i januar eller februar. Eg tenkjer at det er tidsnok å ta stilling til kva som skal skje i Kjoselvdalen etter den behandlinga.

Dei andre sakene

Dei tre andre sakene framstår som heilt greie. Du kan finne alle sakspapira til dette formannskapsmøtet på https://innsyn.tromso.kommune.no/motekalender/motedag/200222245

Standard
Kommunepolitikk

Tromsø kommunes økonomi

I går vedtok vi budsjettet for neste år for Tromsø kommune. Det var ingen enkel jobb. Realiteten er at kommunen bruker meir pengar enn det den har. Det kan ingen gjere lenge. Utgiftene på helse og omsorg er omtrent 260 millionar høgare i 2019 enn det vi har å bruke i 2020. Det var den utfordringa vi måtte prøve å løyse.

Frå administrasjonen får vi beskjed om at helse og omsorg er i stand til å spare ca 140 millionar i 2020 utan at konsekvensane for pasientar og brukarar blir uforsvarleg dårleg. Dersom dei skulle måtte spare meir enn 140 millionar ville det for det første gjere at kostnadane tyter ut ein annan plass og for det andre ville det føre til ei omfattande nedlegging av institusjonsplassar. Vi var derfor nødt til å tilføre i underkant av 120 millionar til helse og omsorg. Når vi gjer det så vil det framleis vere store utfordringar for helse og omsorg, men utfordringar som skal vere mogleg å løyse.

Spørsmålet blir så, kvar skal dei 120 millionane helse og omsorg treng komme frå?

Vi har redusert avsettinga til disposisjonsfond frå 62 millionar til 13 millionar. 13 millionar er eit svært lågt beløp å sette av til uføresette kostnadar i ein så stor kommune som Tromsø. Men etter å ha gjort dette manglar vi framleis 71 millionar på å ha dei pengane som helse og omsorg må ha.

Deretter har vi auka utbytta frå dei kommunale selskapa med 20 millionar. Det er eit nivå som er i grenselandet av å vere forsvarleg, i alle fall inntil Troms Kraft kjem i posisjon til å betale utbytte igjen. Etter denne operasjonen manglar vi framleis 51 millionar på å ha dei pengane som det er heilt naudsynt å skaffe fram til helse og omsorg i Tromsø.

Det er dessverre ingen annan plass å hente desse pengane enn i andre delar av Tromsø kommune. Det er på mange måtar urimeleg å pålegge dei avdelingane og einingane som klarer å drive innafor budsjett å betale for helse og omsorg. Alternativet er likevel verre.

Det betyr at det blir nedtrekk på skole, administrasjon, barnehage bydrift også vidare. Desse nedtrekka vil få konsekvensar. Vurderinga vår er likevel at det hadde vore verre å måtte ha ei omfattande nedlegging av institusjonsplassar, redusere BPA med meir.

Dette har vore ei vanskeleg avveging. Eg er framleis ikkje sikker på at vi har gjort alt rett i denne prosessen. Det vi har gjort er å vege dei alternativa vi har hatt mot kvarandre og gjort det vi samla sett meiner gjev det beste resultatet for innbyggarane i Tromsø.

Standard
Trafikk i Tromsø
Kommunepolitikk

Piggdekkavgift, drivstoffavgift og viktige planar – sakene denne veka i utvala

Utvalsveka er i gang. Denne veka er det møter i dei ulike utvala frå måndag til fredag. Dei første møta er allereie i gang, men eg tenkte likevel eg skulle skrive nokre ord. Alle sakene skal handsamast anten i formannskapet eller i kommunestyret, så det er framleis tid til å komme med innspel

Trygge skolevegar og drivstoffavgift

Den kanskje aller viktigaste saka i utvala og i kommunestyret denne gongen er eit forslag om å doble drivstoffavgifta i Tromsø. Grunnen til at denne saka kjem opp er at det enno ikkje er innført ein byvekstavtale i Tromsø. Vi har enorme utfordringar med infrastrukturen i dag, og må prøve å få gjort noko med det. Derfor dette forslaget. Etter at kommunestyret eventuelt har vedtatt dette må det godkjennast av fylkestinget, regjeringa og stortinget. Så det kjem ikkje på plass med ein gong.

I dag betaler vi 106 øre per liter bensin eller diesel i lokal avgift her i Tromsø. Denne avgifta er per i dag øyremerka til utbetring av Stakkevollvegen. I saksframlegget til administrasjonen er det foreslått at auken og skal gå til Stakkevollvegen. Grunnen til det er at prosjektet med å bygge firefelts Stakekvollveg ser ut til å bli bra mykje dyrare enn opprinneleg tenkt. Prisen ser ut til å bli rundt ein halv milliard. Dei pengane har vi ikkje i dag.

Eg meiner likevel at vi har ei enno større utfordring og som hastar meir. Det er å gje ungane våre trygge skolevegar. Vi kjem derfor til å foreslå at auken i drivstoffavgift i hovudsak skal gå til trygge skolevegar i Tromsø.

Les sakspapira her

Svevestøv og piggdekkavgift

Det er dessverre fleire saker som handlar om auka avgifter. Vi skal handsame ei sak om piggdekkavgift i Tromsø. Saka heiter eigentleg «Tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet-Tromsø kommune», og det er jo eigentleg det saka handlar om. Korleis kan vi sikre at lufta i Tromsø ikkje er helseskadeleg. Dei siste åra har vi i Tromsø gått over den juridiske grensa for svevestøv. Det betyr at vi er pålagt å lage ei slik tiltaksutgreiing. Pålegget frå direktoratet kom i mars 2017. Vi har utsett denne saka fleire gonger fordi vi er lite lystne på å innføre avgifter for folk i Tromsø. Men svevestøv er eit alvorleg helseproblem som vi må gjere noko med. Eg saksar litt frå saksdokumentet:

«Eksponering for svevestøv kan sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-kar sykdommer. Forskning tyder også på sammenheng mellom svevstøveksponering og effekter på fosterutvikling, nervesystem og stoffskifte. Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Ifølge den siste luftkvalitetsrapporten fra det europeiske miljøbyrået (EEA) sto PM 2,5  for rundt 400 000 for tidlige dødsfall 1  i Europa i 2014. I Norge anslås at eksponering for PM 2.5  resulterer i cirka 1500 for tidlige dødsfall. En studie fra New Zealand viser at PM 10  er årsak til ca. 900 for tidlige dødsfall nasjonalt årlig.»

Dette bildet viser skilnaden i område som er over grenseverdiane for svevestøv utan at vi gjer noko og dersom vi kjem til 50% piggfriandel. Kjelde: Tiltaksutgreiinga.

Denne tabellen viser kor mange i Tromsø som er ramma av svevestøv. Kjelde er tiltaksutgreiinga.

ScenarioAntall som eksponeres for årsmiddel over juridisk
grenseverdi (25 µg/m 3 )
Antall som eksponeres for døgnmiddel over juridisk grenseverdi (31 døgn over 50 µg/m 3 ) Antall som eksponeres for 31 døgn over
luftkvalitetskriteriet (døgnmiddel 30 µg/m 3 )
Referansesituasjonen 2023100-200300-400 Ca. 3900
Framtidig situasjon 2023 med 50% piggfriandel 0-100100-200 Ca. 800
Framtidig situasjon 2023 med 60% piggfriandel 0-1000-100Ca. 500

Situasjonen er den at det døyr fleire mennesker av trafikken enn i trafikken. Det må vi gjere noko med. I utgreiinga er det lista opp sju tiltak som vil bli sett i gang. Dei sju er:

  1. Innføre piggdekkgebyr etter prinsippet at forurenser betaler
  2. Videreføre piggdekkpant
  3. Øke innsatsen på renhold og støvdemping av veiene gjennom hele året. Støvdemping skal ses i sammenheng med renhold. På de meste trafikkerte veistrekningene skal kun salt, og ikke strøsand, brukes som middel for friksjon. 
  4. Tromsø kommune, Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune skal etterstrebe et «vegg-til-vegg»-prinsipp ved renhold av veier.  Renholdet må også omfatte tilgrensende områder som parkeringsplasser, havne- og industriområder. Snødepoter skal fjernes for å hindre at de blir støvdepoter når snøen smelter. Forsvarlig håndtering av kostemasser skal sikres. 
  5. Skjerpe bestemmelsene for luftforurensning fra bygg- og anleggsplasser i kommuneplanens arealdel ved neste rullering
  6. Øke tilsynet av støvhåndtering i bygg- og anleggsprosjekter
  7. Holdnings- og informasjonskampanjer med målsetting om å øke piggfriandelen til 50 % innen 2025

Kanskje er dei viktigaste tiltaka nummer tre og fire. I det ligg det ein betydeleg innsats for å fjerne støv og reingjere vegane våre. Dessverre har vi ikkje råd til desse utan at vi samstundes innfører piggdekkavgifta. Det er piggdekkavgifta som skal betale for desse tiltaka. Eg meiner at det er nokre føresetnader som må ligge til grunn for å innføre dette. Det eine er at piggdekkavgifta må avviklast når og viss det blir bompengar i Tromsø. Det andre er at vi må sjå om vi kan ha ei lågare avgift for dei som bur utanfor bybussområdet og dermed ikkje kan velje bort bilen. Dei kan sjølvsagt velje bort piggdekka og slik sleppe avgifta, men utgangspunktet er at forureinar skal betale og forureiningsproblemet er størst i byen så det er rimeleg at dei som køyrer mest der betaler mest.

Også er det viktig at vi held fast med den ordninga vi allereie har om at dersom du bytter frå piggdekk til piggfrie dekk så får du 1400 kroner i pant frå kommunen.

Les sakspapira her

Budsjettet for 2020

Budsjettet for 2020 vart vedtatt i september. Men no i desember skal vi revidere budsjettet. Dei største endringane i budsjettet er knytt opp til endringar som er gjort i statsbudsjettet og som får konsekvensar for Tromsø og andre kommunar. Situasjonen er at det framleis er svært trangt i budsjettet og lite moglegheit for sprell av noko slag. Vi er bekymra for budsjettsituasjonen til Helse og Omsorg. Eg trur likevel at eventuelle endringar må vi gjere i Økonomirapport 1 når vi veit litt meir om korleis året går. Her vil diskusjonane gå heilt fram til kommunestyremøtet. Vi har jo ein veldig liten buffer 60 millionar som er veldig lite på eit budsjett på seks milliardar.

Les saksframlegget her

Nordbyen

To av utvala skal handsame områdereguleringa for Nordbyen. Eg synst planen ser veldig bra ut. Det er lagt opp til ein bydel med gode tilhøve for dei som går og syklar. Det blir torg, park, bustader og mykje plass til næring – både handel, kontor og sjøretta næring. Eg er veldig positiv. Det er nokre utfordringar med høgde og brua som landskapselement. Det trur eg lar seg løyse på ein god måte.

Les saksframlegget her

Forbodssone fyrverkeri

Brannsjefen meiner det er naudsynt å innføre forbod mot fyrverkeri i sentrum. Det er eg samd med han i at er in god ide. Vi har mykje gamal trehusbebyggelse som er utsett for brann og som vi må ta vare på.

I området innafor dei raude linjene blir det totalforbod mot fyrverkeri.

Les saksframlegget her

Planstrategi for kommuneplanens samfunnsdel

Dette er første steg mor ein ny kommuneplan for Tromsø. Samfunnsdelen skal samordne all verksemd i byen og legge grunnlaget for utviklinga av byen og vere grunnlaget for dei konkrete arealplanane som kjem seinare. I denne fasen er poenget å klårgjere kva tema som skal vere med i planen og peike ut dei overordna retningane vi ønsker å gå i planen.

Planen skal basere seg på FN sine bærekraftmål. Det er eit omfattande arbeid som gjenstår for å komme frå planstrategi til endeleg plan. Eg synst det ser ut som denne planstrategien legg eit godt grunnlag for den planen som kjem til våren ein gong.

Les saksframlegget her.

Samisk hus

Allereie i 1996 vedtok kommunen eit ønske om å få til eit samisk hus i Tromsø. Dessverre er dette enno ikkje på plass. Eg er heilt sikekr på at eit samisk hus vil vere viktig for å utvikle og ta vare på samisk språk og kultut i Tromsø. Tromsø er ein av dei viktigaste samiske kommunane i Noreg. Stadig fleire samar bur i byar. Det betyr og at byane må ta på seg ei viktig rolle for å vidareutvikle samisk språk og kultur.

Denne saka er ei undervegsmelding. Det er ein rapport om har jobba med korleis vi kan få realisert eit samisk hus i Tromsø.

Eg synst konklusjonen i saka er god:

«Kommunedirektøren vil anbefale at Tromsø kommune inviterer Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune til et møte der en drøfter muligheten til å samfinansiere og etablere et samisk hus i Tromsø, i første omgang i leide eller midlertidige lokaler. Det åpner også for å søke andre kilder om midler til etablering og utvikling. Resultatet av slike forhandlinger vil bli framlagt i en senere sak til kommunestyret.»

Skal vi klare å få dette realisert treng vi eit samarbeid mellom fleire aktørar.

Les saksframlegget her

OK, det var alt for denne gongen. Eg har ikkje omtalt alle sakene. Du finn alt av saker på

Standard