Kategori: Kommunepolitikk

Lagt ut

Tala viser at byvekstavtalen fungerer

Godt nytt år!

No er det omtrent eit år sidan det vart innført bompengar i Tromsø. Men vi har hatt tilgang på den statlege belønningsordninga lengre. Og i haust sørga SV for at den statlege finansieringa auka med 300 millionar. Eit år er innføringa viser tala at byvekstavtalen fungerer.

Aldri før har det reist så mange menneske med buss i Tromsø som i som i 2023. For 2023 viser dei foreløpige tala over 14 millionar busspassasjerar i Tromsø. Det er ein auke frå 12 millionar passasjerar i 2022.

For sykkel er det og ein formidabel auke. Tellepunktet i Breivika viser ein vekst på 11%, Tverrforbindelsen 26% og Tromsøbrua 26%. Desse tala er for perioden januar til september.

Tromsø har i utgangspunktet ein høg andel folk som går. Reisevaneundersøkinga frå 2022 viser ein gåandel på 25%, og observasjonane (her har vi ikkje veldig gode tal) tyder på ein ytterlegare auke i 2023.

Vi ser og ein nedgang i biltrafikken på 10%, med størst nedgang i rushtrafikken.

Vi kan med andre ord så langt konkludere med at det aller viktigaste målet med byvekstavtalen er oppfylt. Vi har fått ein meir miljøvenleg trafikk i Tromsø. Utsleppa går ned og sannsynlegvis auker folkehelsa og trivselen.

Dersom vi dukkar litt ned i tala er det verd å merke seg nokre ting. Stakkevollan/Borgtun, Bjerkaker og Kroken ligg høgast på kollektivbruk. Det er naturleg at bussbruken er høgast i dei bydelane som anten har relativt låge inntekter og/eller eit godt busstilbod. Høgast bilandel er det i bydelane Tromsdalen, Kvaløysletta og Hamna. Det kan ha samanheng med kollektivtilbodet, Hamna har for eksempel ei ganske treig linje til byen og avstand frå Sentrum/Breivika.

Det andre målet med byvekstavtalen er å skaffe pengar til investeringar i infrastruktur i Tromsø. Infrastruktur som skal støtte opp om miljømålet gjennom å legge til rette for gåande, syklande og bussreisande, men også gjere det enklare å bruke bilen for dei som må det. Her viser det seg at gjennomsnittskostnaden per passering i bomringen er blitt 2,7 kroner mindre enn planlagt (frå 6,9+ til 4,20).

Det er to grunnar til dette. Det eine er at det er blitt langt fleire el-bilar enn det analysen anslo på førehand, og det andre er at langt fleire passeringar skjer innafor timesregelen. Dette vil over tid føre til at det ikkje er pengar til alle prosjekta som er planlagt i byvekstavtalen.

Eg trur at det kan bli nødvendig å redusere elbilrabatten i bomringen. Men, eg meiner at det ikkje kan skje i år, og sannsynlegvis heller ikkje i 2025. Dersom vi skal gjere det må vi gje folk tid til å førebu seg og god tid til å områ seg. Mange har kjøpt elbil på grunn av bomringen, og dei må ha det forutsigbart i så stor grad som mogleg.

Uansett er det sannsynleg at vi må ta ein diskusjon om alle prosjekta i byvekstavtalen og sikre at vi prioriterer dei viktigaste prosjekta. SV si prioritering har heile tida vore prosjekt som gjer det enklare for bussen å komme fram, prosjekt som gjev trygge skolevegar og prosjekt som gjer det enklare å gå og sykle.

Vi kjem sikkert til å måtte diskutere kva prosjekt vi skal satse på mange gongar framover.

Du kan lese meir på Tenk Tromsø | Tenk Tromsø (tenktromso.no)

Lagt ut

SV vil ha en byvekstavtale som gjer det raskt og trygt å ferdes i Tromsø

I Tromsø er mange av vegane smale. Fortaua er enda smalare. Andre steder er det ingen fortau. Det fører til utrygge skolevegar, og til at det er vanskeleg å komme seg fram om vinteren for både køyretøy og folk. Medisinen for dette er at vi treng å bruke meir pengar på å sikre skolevegane våre, gjere det enklare å gå og sykle og sørge for at bussen går ofte til ein overkommeleg pris.

Dei siste tiåra er det gjort lite eller ingenting med transportsystemet i Tromsø, samstundes har folketalet auka kraftig og det er blitt fleire bilistar, syklistar og gåande på vegane våre. Det blir trangt, og vinterdrift og vedlikehald blir vanskelegare. Derfor treng vi eit krafttak for at dette skal bli betre. Ein byvekstavtale er eit slikt krafttak.

SV meiner at det aller viktigaste vi kan gjere er:

  1. Å oppretthalde og utvide busstilbodet i Tromsø
  2. Å sikre trygge skolevegar for ungane våre og at det skal vere trygt og lettvint for alle som går og syklar i Tromsø.
  3. Gjere vintervedlikehaldet betre for å sikre at bilar, syklande og gåande kjem seg fram, at det går an å komme seg på bussen, utan å skreve over meterhøge skavlar, og at du skal kunne gå med barnevogn utan å måtte gå midt i vegen.

Dette er sjølve basisen av det vi må få til med ein byvekstavtale. Men vi skal sjølvsagt gjere meir. Vi skal få i gang ein blå bybane. Den kan sjølvsagt høyrest litt råflott ut med båt over sunda våre – det er jo allereie bruer. Men bruene er ein barriere for alle som syklar og går. Det er bratt, fortaua er smale og skumle, og vintertid kan bruene vere dårleg brøyta. Ein blå bybane er svaret på denne utfordringa og eit alternativ til enorme investeringar for å løyse dette.

Vi skal bygge ny bussterminal i Giæverbukta. Giæverbukta er Nord-Noregs største kollektivknutepunkt med 760  bussavgangar dagleg og meir enn ein million reisande per år. Passasjerane og bussane treng enklare overgangar og færre rundar i rundkøyringa. Ein ny terminal vil føre til 40 000 færre køyrte kilometer per år for bussane.

Vi skal bygge nye vegar, kollektivfelt, fortau og sykkelvegar som gjer at alle kjem seg lettar fram i tromsøtrafikken – heile året. Vi skal transportere oss på ein annleis måte, slik at vi tar vare naturen og klimaet vårt for generasjonane som kjem etter oss.

Alt dette kostar pengar. Bompengane kan vi berre bruke til investeringar, derfor er statens bidrag så avgjerande for ein vellykka byvekstavtale. Mykje av dei pengane staten bidreg med kan brukast til drift. Drift vil seie vinterdrifta av vegane, fortaua og sykkelvegane våre, drift av ein blå bybane og å sikre hyppige bussavgangar og låge tromsøprisar på bussen.

Derfor er heller ikkje staten sitt tilbod nok. Tilbodet er på litt over 60 millionar meir i året enn det vi allereie får. Dei 92 millionane vi allereie har fått årleg går i alle hovudsak til å sikre låge billettprisar på bussane og hyppige avgangar. Tromsøs månadskort er blant de billigaste i landet. Men, prisstigninga gjer at det blir utfordrande å oppretthalde dagens tilbod og samtidig få til den forbetringa av vinterdrifta vi desperat treng. Å finansiere ein blå bybane blir vanskeleg. Eg meiner at staten sitt tilbod ikkje er i tråd med den avtalen regjeringa inngjekk med SV om statsbudsjettet for i år. Dette nivået handsamar Tromsø annleis enn Bergen, Trondheim og Jæren. Det er eit problem for regjeringa om SV ikkje kan stole på at dei inngåtte avtalane blir oppfylt av regjeringa.

Føresetnaden for bompengane og byvekstavtalen var at alle i Tromsø – uansett om du går, køyrer, syklar eller bussar skulle oppleve forbetringar. Det blir krevjande med dagens tilbod frå regjeringa.

Lagt ut

Vensgsøy skole, kulturkvartalet og meir i kommunestyret på onsdag.

Straks klart for nytt kommunestyremøte. Lei for at denne oppdateringa kjem litt seint, men det er framleis mogleg å komme med innspel før onsdagen.

Uansett, det er fleire interessante saker i kommunestyret.

Vi ønsker oss eit kulturkvartal i Tromsø. Ein stad der vi kan ha ein skikkeleg konsertsal, Nord-norsk kunstmuseum og kanskje musikkonservatoriet. Det er eit spennande prosjekt som vil krevje store statlege midlar for å bli realisert. Men, det vil og koste for kommunen. Det foreløpige talet viser at det vil koste kommunen i underkant av 500 millionar.

Det er mykje pengar.

Så då er det naturleg å stille spørsmålet. Er det her vi gjer mest for kulturlivet, eller kan vi investere 500 millionar på ein måte som gjev oss meir kulturliv for pengane? Eg har ikkje svaret på det spørsmålet per no, men vil gjerne ha innspel.

Uansett, vi skal ikkje ta stilling til investeringa i dette møtet. No skal vi ta stilling til om vi skal jobbe vidare med prosjektet. Innstillinga er at det skal vi gjere, men det føreset at staten er med å betaler for forprosjektet. Eg tenkjer det kan er viktige å jobbe vidare, både med finasiering og innhald.

Vengsøy skole

Det er dessverre berre to elevar igjen på Vengsøy skole. I dette kommunestyret skal vi ta stilling til om Vengsøy skole skal halde fram eller ikkje. Det er leit å seie det, men eg meiner det er rett å legge ned skolen no. Det er ikkje mogleg å gje eit forsvarleg sosialt og pedagogisk tilbod med så få elevar. Det viser seg og gjennom at sju-åtte elevar som soknar til Vengsøy skole har velt bort skolen.

Dersom vi legg ned skolen og skolekretsen så betyr det og at fylkeskommunen må tilby skoleskyss for elevane. Det vil bety at dei elevane som allereie har velt bort skolen vil få tilrettelagt skoleskyss og forhåpentlegvis ein betre kvardag.

Det er aldri lett å legge ned ein skole, men denne gongen trur eg dessverrre det er rett å gjere.

Storgata er kanskje det viktigaste felles offentlege byrommet i Tromsø. Gode fellesareal er kjempeviktig for å skape gode fellesskap og gode møteplassar. Storgata er ikkje lenger særleg vakker. Skilnaden mellom Kirkeparken og Storgata nord er blitt veldig stor. Eg meiner det er rett og viktig å oppgradere resten av Storgata mellom Bispegata og Fredrik Langes gate. Prosjektet ser veldig bra ut, men det blir å koste. Prislappen er sett til 138 millionar for dei 6800 m2 som skal oppgraderast. Det er 38 millionar meir enn det vi hadde sett av i budsjettet. Det kostar, men eg trur (og håper) at det er verd det.

Kontrollutvalet har gått gjennom den alvorlege saka der kommunen har latt rammeavtalar gå ut. Det betyr at Tromsø kommune har gjort ulovlege innkjøp. Kontrollutvalet har gjort ein god og viktig gjennomgang og inviterer kommunestyret både til å komme med kritikk og vedtak som peiker fram mot løysningar på problemet.

Det er to nye reguleringsplanar i dette kommunestyremøtet. Eg synst planen for nye Øvre Kroken ser bra ut. Det vil gje 470 nye leiligheter som byen treng. Det er mogleg å diskutere høgda på dei fem bygga, men dei ligg bakerst mot fjellet og vil gje lite skuggeverknad. Dei vil bli tydelege på avstand, men det trur eg vi må tåle. Ein ny reguleringsplan på Nordmanngård tenkjer eg er heilt greitt. Det er litt prega av at det burde vore ei områderegulering før området vart bygd ut, men det toget er dessverre gått.

Så har vi to klagar på tidlegare vedtak. Det gjeld ein reguleringsplan i Kvaløyvågen. Vi stemte mot denne planen då den var oppe sist. Det vil føre til at det blir fleire hytter enn faste bustader i Kvaløyvågen noko som vil endre lokalsamfunnet der. Vi er vanlegvis skeptisk til å støtte klager fordi vi ikkje ønsker omkampar sjølv om vi har tapt. Dessutan blir klagane uansett sendt til statsforvaltaren. Denne gongen meiner vi at ein av klagane – den frå Naturvernforbundet og Trondjord-Kvaløyvågen utviklingslag tilfører saka noko nytt og vi vil derfor støtte den klagen.

Under finn du heile sakslista, du må gjerne stille spørsmål om du har det så skal eg svare etter beste evne.

Sak namn og numer

Lagt ut

Bru til 15 millionar og tryggare skolevegar i kommunestyret i august

Den siste dagen i august er det kommunestyremøte i Tromsø. Det er fleire interessante og vanskelege saker denne gongen.

Den saka eg er mest nøgd med er at vi skal vedta handlingsprogrammet for bypakken i Tromsø for dei neste fire åra. Det skal bli godt at vi i enno større grad får fram kva bompengane faktisk skal gå til. Så er det viktig at dette er handlingsprogrammet før vi er ferdigforhandla med staten. Desse forhandlingane vil gje oss meir pengar slik at vi kan gjennomføre enno fleire gode tiltak i Tromsø.

Detter er forslaget til handlingsprogram:

Eg er spesielt glad for dei pengane som skal gå til tryggare skolevegar, men det er mange viktge og gode tiltak i denne pakken.

Eg har også lyst til å sitere dette frå saksframlegget:

Basert  på samfunnsøkonomiske lønnsomhetskriterier framstår gang-, sykkel-  og  kollektivtiltakene som de mest lønnsomme. Disse  tiltakene bør gjennomføres først –  noe som samsvarer med  prioriteringene i den foreslåtte  porteføljen til Tenk Tromsø »    

Du kan lese heile saksframlegget her: https://innsyn.tromso.kommune.no/application/getMoteDokument?dokid=2001059524

I det same møtet skal vi og handsame eit forslag som ser om vi kan få på plass ei støtteordning for dei mest sårbare barnefamiliane slik at bompengane ikkje blir til hinder for at barn kan delta på kultur- og idrettstilbod.

Kvar skal vi bygge hytter og kor mange?

I dette møtet er det to reguleringsplaner til handsaming der det blir foreslått nye hyttefelt. Eit på Breiviknes og eitt i Kvaløyvågen. Dette er alltid utfordrande. Korleis vektar vi tilhøvet mellom natur på den eine sida og utvikling på den andre sida? Åsne Høgetveit skriv om denne vanskelege avveginga i dette gode innlegget. Les det, eg synst det er gode betraktningar.

I Kommune- og byutviklingsutvalet stemte vi for det eine og mot det andre anlegget. Eg er i tvil om desse sakene og vi kjem nok til å halde fram å diskutere i alle fall fram til gruppemøtet på måndag. Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.

Eg er derimot ikkje i tvil om reguleringsplanen som tillet 10-20 nye bustader i Kvaløyvågen. Dette er eit godt tiltak som gjer at folk kan bygge seg hus og busette seg i Kvaløyvågen. Vi treng fleire fastbuande i distrikta våre. Eg gler meg til å stemme for denne planen.

Dårlege vegar

Det er mange vegar i Tromsø som treng asfalt. På onsdag vil kommunestyret vedta (eg tippar det skjer einstemmig) å bruke 15 millionar på å asfaltere nokre av dei mange vegane i Tromsø som treng litt kjærleik. Vi skulle sjølvsagt hatt råd til å asfaltere mykje meir , men dette er ein god start. I denne omgangen blir desse vegane prioritert:

Skal vi bygge ny bru til 15 millionar?

Siste saka i dette møtet handlar om vi skal ruste opp Nyskogvegen bru for 15 millionar. Første gongen eg kan huske å behandla ei sak om denne brua var hausten 2020. Den gongen skulle vi bruke 2 millionar for å reparere brua med statlege pengar vi fekk under coronatida. No er prisen komen opp i 13 millionar, men vi må løyve 15 millionar fordi det alltid er litt usikkerheit i slike anslag.

Eg synst dette er mykje pengar å bruke på ei bru til ein person. Det er mange av oss som som har privat veg til huset, men det er ikkej mange av oss som kan betale 15 millionar for vegen. Dette har jo lenge vore ein kommunal veg, så vi må nok sette brua i stand. Eg håper likevel vi kan finne ei løysning der vi kanskje kan gjere noko som varer i ein periode til eventuelt den nye vegen/Ullsfjordforbindelsen kjem, for då vil vi ikkje trenge denne brua lengre.

Ok, det var alt for denne gongen. Heile sakslista finn du under, og kom gjerne med innspel eller kommentarar til sakene.

SakInnstilling
107 | Handlingsprogram og årsmelding Bypakke Tenk Tromsø1. Kommunestyret slutter seg til vedlagt forslag til rullering av handlingsprogram for bypakke Tenk Tromsø 2022-2025 2. De økonomiske forpliktelsene oppdateres og innarbeides i handlingsprogrammet 2023-2026 3. Årsmelding 2021 bypakke Tenk Tromsø tas til orientering.
108 | Trygg by Norge- satsningen gjennom medlemskap i Nordic Safe Cities – en nordisk allianse for trygge byer– Tromsø kommune blir medlem av Nordic Safe Cities 2022-2024 – Tromsø deltar i «Trygg by Norge»-satsningen – Medlemskapet i Nordic Safe Cities på 75 000 DK finansieres gjennom formannskapets disposisjonsfond for 2022. Medlemskapsavgift for 2023,2024 og andre øvrige utgifter innarbeides i kommunens handlingsplan for 2023-2027.
109 | Privat forslag – Støtteordning for passering av bommer i forbindelse med skole, barnehage og fritidsaktiviteter for barn og unge1. Forslaget fyller vilkårene for behandling 2. Kommunaldirektøren utreder og legger frem forslag til kommunal støtteordning for passering av bommer i forbindelse med skole, barnehage og fritidsaktiviteter for barn og unge. 3. Ordningen skal baseres på samme type ordning i Fredrikstad, og ta utgangspunkt i samme beløpsgrenser og beregninger av husstandenes inntekter som beskrevet i forskriften om foreldrebetaling i barnehager legges til grunn for utredningen. 4. Saken legges frem for kommunestyret, senest i desember 2022.4. Det fremlagte forslaget må ta høyde for at stønadsordningen skal kunne gis tilbakevirkende kraft fra bompengeinnkrevinga starter opp. 5. Ordningen evalueres ett år etter eventuell innføring og relevante evalueringspunkter skisseres i fremlagt forslag.
110 | Privat forslag – strategi mot diskriminering og rasisme1.Forslaget fyller vilkårene for behandling. 2. Det utarbeides en strategi mot rasisme og diskriminering i Tromsø kommune. 3. Strategien skal inneholde en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering i Tromsø kommune. 4. Strategi med handlingsplan skal vedtas av kommunestyret innen juni 2023
111 | PLAN 1892 Breiviknes hyttefelt – Detaljregulering – saksframlegg mai 2021Forslag til detaljreguleringsplan 1892 – Breiviknes hyttefelt- gnr 131, bnr 3,6 og 9 med plankart (del1, 2 og 3) sist datert 05.03.2021, planbestemmelser datert 28. mars 2022 og planbeskrivelse vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 12-12.
112 | Plan 1914 – Kvaløyvågen reiselivsanlegg og fritidsbebyggelseDetaljreguleringsplan Plan 1914 – Detaljregulering Kvaløyvågen reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse med plankart datert 05.05.2022, og planbestemmelser av 10.05.2022 vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.
113 | Plan 1924 – Detaljreguleringsplan for Kvaløyvågvegen boligplan – Til endelig vedtakDetaljreguleringsplan 1924 – Kvaløyvågvegen boligplan, med plankart av 30.06.2022 og planbestemmelser av 30.06.2022, vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.
114 | Endring av reglementer1. Reglement for saksbehandling i folkevalgte organer vedtas. 2. Reglement for klageutvalget vedtas. 3. Reglement for Tromsø formannskap vedtas. 4. Reglement for hovedutvalgene vedtas. 5. Delegasjonsreglementet punkt 1 til 12 vedtas. Reglementene som vedtas er vedlagt saken.
115 | Reglement for valgstyret1. Valgstyrets størrelse og sammensetning videreføres. 2. Vedlagt forslag til reglement for valgstyret vedtas.
116 | Fastsettelse av valgdager i Tromsø kommune1. Kommunestyret tar til orientering at valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 blir mandag 11.september. 2. Tromsø kommune holder i tillegg valg søndag 10. september 2023 i alle stemmekretsene.
117 | Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen, (SFO)1. Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) vedtas.
118 | Driftsmidler til asfaltering1. Det bevilges 15 millioner kroner til reasfaltering av veier. Beløpet tilføres ansvarsramme 7000 infrastruktur, samfunnsutvikling og miljø. 2. Midlene skal prioriteres i henhold til tiltaksliste slik det fremgår av saksfremlegget. 3. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond.
119 | Ny selskapsavtale – Nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKSTromsø kommune vedtar følgende endring i selskapsavtalen til nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKS: «I selskapsavtalen til NKS110 IKS endres første setning i andre avsnitt under kap. 16 – Regnskap og revisjon, fra «Regnskap skal føres etter regnskapsloven, og fastsettes av representantskapet» til «Regnskap skal føres etter kommunelovens regnskapsprinsipper, og fastsettes av representantskapet»
120 | Årsmelding 2021 – Kommunalt råd for menneskers med nedsatt funksjonsevnesKommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2021 tas til orientering.
121 | Meddommerutvalget 2021-2024 – Fritakssøknad og nyvalg etter flytting og vandelskontroll1. Vegard Stokka Lund-Warholm innvilges fritak fra verv som meddommer i Hålogaland lagmannsrett. 2. Som nye meddommere i Hålogaland lagmannsrett velges: – Kurt Andreas Nilsen, Utsikten 151, 9018 Tromsø – Jan-Eirik Lindberg, Utsikten 276, 9018 Tromsø 3. Som nye meddommere i Nord-Troms tingrett velges: – Harald Mathæus Ledsaak-Dyresen, Norselvegen 2, 9020 Tromsdalen – Per Gunnar Førde Tvedt, Strandvegen 112 B, 9006 Tromsø
122 | Videre håndtering Nyskogvegen bruAlternativ 1 – Nyskogen bru utbedres. Det bevilges totalt 15 MNOK (2022) til prosjektet
Lagt ut

Velkomen til skolen!

I dag startar 763 unge og spente elevar på skolen i Tromsø for første gong. Dei kjem til ein skole med dyktige fagfolk og ein skole som er god på opplæring. Dersom vi bruker nasjonale prøvar som målestokk kjem dei til ein skole som får betre resultat enn landsgjennomsnittet. 

Men like viktig som prøvane er at ungane våre opplever meistring, tryggleik og lyst til å lære. Og, elevundersøkinga viser at elevane i Tromsø trivst på skolen og dei opplever å få støtte og hjelp av lærarane når dei treng det.

Dessverre er det framleis nokre som opplever mobbing og utanforskap på skolen. Det har tromsøskolen eit stort arbeid på å gjere noko med. Saman med mobbeombudet i fylket innfører vi Omni-modellen i tromsøskolen. Omni-modellen er ein rettleiar til forståing og kunnskap i arbeidet med å gje barn og unge eit trygt og godt oppvekstmiljø. Modellen skal bidra til å ruste vaksne i ulike roller til å gjere denne jobben på en best mogleg måte.

Elevane skal vere trygge på skolen, men dei skal og vere trygge på veg til skolen. Gjennom Byvekstavtalen/Tenk Tromsø skal Tromsø kommune bruke 190 millionar dei neste tre åra på å gjere skolevegane trygge for ungane våre. Pengane går til å skape trygge kryssningspunkt, ny og forbetra fortau og gang og sykkelvegar. Det å gjere skolevegane våre trygge er eit stort arbeid. Men gjennom Tenk Tromsø og byvekstavtalen med staten får vi moglegheit til å gjere noko med skolevegane våre.

Eg ser at mange har låge forventningar til kva vi vil få til gjennom bompengeordninga i Tromsø. Eg er i alle fall heilt sikker på at det å bygge trygge skolevegar er ei svært god investering for Tromsø, og bompengane er med på å gjere det mogleg.

Leik er ein viktig del av skoledagen – spesielt for dei aller yngste, derfor satsar vi no på oppgradering av uteområda på skolen. Fleire av skolane våre har fått oppgraderte uteområde dei siste åra.

Dei neste åra skal vi bruke millionar på å oppgradere uteområde til 13 skolar i Tromsø.

Eg håper alle som startar på skolen i haust og alle dei 8000 elevane i skolen i Tromsø får mange gode opplevingar, får lære, treffe vener og får utfordra og utvikla seg sjølv. Alt er ikkje perfekt i tromsøskolen, men skolen er full av dyktige fagfolk, lærarar, som kvar einaste dag gjer ein kjempeinnsats for ungane våre.

Exit mobile version