Categories
Kommunepolitikk Politikk

Skytebane i kommunestyret 3. mars

Videoversjonen om du heller vil sjå enn lese

Eg trur at skytebane og plassering av den blir det store temaet i dette kommunestyremøtet. For skal eg vere heilt ærleg – og det skal eg jo mesteparten av tida – så ser det elles ut til å bli eit ganske greitt møte.

Skytebane i Simavika

Sidan 1973 har Tromsø kommune prøvd å finne ein plass til ein skytebane. Ein skulle tru det ville vore ganske enkelt i ein kommune med over 2500 kvadratkilometer å ta av. Det er det ikkje. Fleire titals plasseringar er greidd ut og forkasta. Det er konfliktar med bustader på grunn av støy, det er miljøvern, det er rasfare, det er reintrekk , det er sauebeite, det er kostnad, det skal vere trygt osb. Vi har no fått ein rapport som seier at det kan vere mogleg å få til ein skytebane i Simavika, sjølv om det er store utfordringar der og.

Det er rundt 8000 skyttarar og jegerar som treng ein plass å trene og å øve i Tromsø. Skyting er ein stor sport og treng anlegg på lik linje med andre idrettar, og jegerar treng å trene for at vi i størst mogleg grad skal unngå skadeskyting av vilt. I tillegg til dette treng både heimevern og politi ein treningsarena. Samstundes er Heimevernet tydeleg på at Simavika ikkje er ei god løysning i beredskapssamanheng på grunn av tunellen til Ringvassøya.

I dag har vi ein skytebane med 100 metersbane i Kjoselvdalen. Der er det store konfliktar med lokalbefolkninga på grunn av støy frå skytinga. Det er viktig å ha i bakhovudet, for finn vi ikkje ein alternativ plass til skyting vil det halde fram i Kjoselvdalen. Det er ikkje slik at ved å seie nei til ei ny plassering så stoppar skytinga.

Rapporten vi har fått til dette kommunestyret seier at det kan vere mogleg å etablere ein skytebane i Simavika. Men det er ikkje uproblematisk og mykje som framleis er uklårt. Det er fire ganske store og viktige spørsmål som vi må finne ut av:

  1. Økonomien. Kven skal eventuelt betale for regulerings og utgreiingsarbeidet, for ikkje å snakke om bygginga av sjølve banen?
  2. Sikring av vasskjeldene i Simavikdalen. Vi må vere heilt sikre på at vasskvaliteten ikkje blir påverka og at dei dammane vi har der er trygge for dei som skal vere i dalen.
  3. Reindriftsnæringa. Reindrifta er pressa på heile Kvaløya. Vi må løyse utfordringar med trekkveg og beite for reindrifta.
  4. Sauebeite. Området er beite for i alle fall eit sauebruk. Er det mogleg å få til sameksistens mellom ein skytebane og beite?

Eg trur det er mogleg å få det til i Simavika, men det er mykje som må løysast. Vi må og vere sikre på at å løyse dette ikkje vil koste kommunen mykje pengar.

Sommarskoletilbod?

Høgres Erlend Svardal Bøe har levert eit privat forslag om at kommunen skal opprette eit sommarskoletilbod. Eg synst det kan vere ein god ide, men det er fleire usikre ting med dette. For det første har kommunen allereie ein del fritidstilbod om sommaren. Kanskje er det betre å bygge på det vi har heller enn å lage noko nytt? Det andre er at tromsøskolen er hardt press på økonomi som det er. Eit nytt tilbod som vil ta ressursar frå den vanlege skolen meiner eg blir ei feil prioritering.

Men regjeringa har innført ei tilskotsordning for sommarskoletilbod. Dersom vi kan fullfinansiere dette tilbodet med pengar frå andre så må vi sjølvsagt peise på.

 Årsmeldingstid

På denne tida av året er det sjølvsagt årsmeldingar. Det er fint å sjå litt tilbake på året som har gått. I dette møtet skal vi handsame årsmeldinga frå Eldrerådet og frå Inkluderingsutvalet. Begge meldingane vitnar om god aktivitet og at desse utvala gjer jobben sin på ein god måte. Takk til leiar i Eldrerådet, Oddny Aleksandersen og leiar i Inkluderingsutvalet Abdalla Ali Muhammed for godt arbeid. Forøvrig legg vi merke til at Eldrerådet kritiserer at dei ikkje får eller kjem for seint inn i sakene.

110-sentralen

110-sentralen er eit samarbeid mellom alle kommunane i Troms politidistrikt. I dag driv Tromsø kommune gjennom Tromsø Brann og Redning denne på vegne av alle kommunane. Alle betaler inn til drifta i samsvar med folketal. Spørsmålet er om dette er organisert på ein optimal måte? Det kan vere gode grunnar til å skilje økonomien i 110-sentralen frå økonomien til Tromsø brann og redning. I denne saka har kommunedirektøren laga eit godt notat om organisasjonsmodell og ber om fullmakt til å utgreie saka nærmare. Vi får saka opp igjen i juni etter planen.

Heile sakslista med innstilling til vedtak

Her er heile sakslista så langt. Det kan kanskje enno komme tilleggsaker, interpellasjonar og liknande. Innstillinga er forslag til vedtak frå formannskap, hovudutval eller kontrollutval. Kommunestyret står fritt til å vedta andre ting.

16/21    Gjennomgang – vurdering av berørte tema knyttet til etablering av et sentralt skytebaneanlegg i Simavika

Kommune- og byutviklingsutvalgets innstillende vedtak

Kommunestyret tar redegjørelse om skytebaneanlegg i Simavika til orientering

17/21    Privat forslag – Sommerskoletilbud for barn og unge i Tromsø

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Forslaget fyller vilkårene for behandling.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede opprettelse av et sommerskoletilbud for barn og unge i Tromsø etter modell fra Oslo. Utredningen legges frem for kommunestyret innen april, slik at det er mulig å få på plass et tilbud allerede til sommeren.
  3. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å raskest mulig gå i dialog med utdanningsmyndighetene for å få finansiering til opprettelsen av et sommerskoletilbud for barn og unge fra midlene som er satt av i den nye krisepakken for å håndtere koronakrisen (Prop. 79 S 2020–2021).

18/21    Kontrollutvalgssak 03/21 – Forvaltningsrevisjonsrapport – Gjennomføring av investeringsprosjekt Tromsøbadet

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

  1. Kommunestyret viser til funn og konklusjoner i forvaltningsrevisjonsrapporten «Gjennomføring av investeringsprosjektet Tromsøbadet».
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren gi kontrollutvalget en skriftlig redegjørelse om følgende forhold:
    1. Har kommunedirektøren gjennomført egen evaluering av prosjekt Tromsøbadet, og har dette medført endringer i rutiner eller annet relevant planverk for investeringsprosjekter?
    1. Hvilke læringspunkter har kommunedirektøren identifisert ut i fra begge forvaltningsrevisjonsrapporter om Tromsøbadet, og hvordan er dette tenkt fulgt opp i det videre arbeid med investeringsprosjekter.
    1. Hvilke tiltak er eller vil bli iverksatt for å oppfylle revisjonens anbefaling i rapporten om å
      1. Sikre tilstrekkelige interne ressurser i prosjektorganisasjonen i investeringsprosjekter
      1. Sikre brukermedvirkning i alle faser av investeringsprosjekter
  3. Svarfrist settes til 1. juni 2021.

19/21    Kontrollutvalgssak 07/21 – Oppfølgning av forvaltningsrevisjon om internkontroll og ressursbruk i barnevern

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

  1. Kommunestyret finner kommunedirektøren svar av 15.12.2020 som tilfredsstillende oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak 57/20.
  2. Kommunestyret legger til grunn at tiltak og planer som fremkommer av ovennevnte redegjørelse fullføres- og legges til grunn i det videre arbeid med styrking av internkontroll i barnevernstjenesten.
  3. Kontrollutvalget ber kommunedirektøren melde tilbake til kontrollutvalget om status for planlagte tiltak innen utgangen av 2021.

20/21    Kontrollutvalgssak 12/21 – Kontrollutvalgets årsrapport for 2020

Kontrollutvalgets innstillende vedtak

Kontrollutvalgets årsrapport for 2020 tas til orientering.

21/21    Eldrerådets årsmelding 2020

Formannskapets innstillende vedtak

Eldrerådets årsmelding for 2020 tas til orientering.

22/21    Årsmelding 2020 for integreringsutvalget – Tromsø kommune

Formannskapets innstillende vedtak

Årsmelding 2020 for Tromsø kommunes integreringsutvalg tas til orientering.

23/21    Kommunedirektørens notat etter behandling av sak 174/20 – Opprettelse av 110-sentralen som kommunalt foretak

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Kommunedirektørens merknader til fremtidig organisering av 110-sentralen tas til etterretning.
  2. Kommunedirektøren gis myndighet til å utrede nærmere 110-sentralen som enten kommunalt foretak (KF), interkommunalt selskap (IKS) eller interkommunalt samarbeid etter kommuneloven. Forslag til ny organisering av 110-sentralen fremlegges kommunestyret innen juni 2021.

24/21    Meddommerutvalget 2021-2024 – Søknad om fritak og nyvalg

Formannskapets innstillende vedtak

Arulmathy Ranjit innvilges fritak fra verv som meddommer i Nord-Troms tingrett.

Som ny meddommer i Nord-Troms tingrett velges:
– Nina Haugen, Jervvegen 124, 9017 Tromsø

Fredrik Aunegård innvilges fritak fra verv som meddommer i Hålogaland lagmannsrett.

Som ny meddommer i Hålogland lagmannsrett velges:
– Jim-Cato Johnsen, Solstrandvegen 166 E, 9020 Tromsdalen

25/21    Refinansiering av kommunegarantert lån – Kattfjord Sportsklubb

Formannskapets innstillende vedtak

Tromsø kommune aksepterer at det foretas følgende endringer i kommunestyrets garantivedtak av 22.06.2017, k-sak 195/17, ovenfor Kattfjord Sportsklubb:

Punkt 3: «Det forutsettes at långiver etablerer 1 pr. pant i Kattfjord Sportsklubb sine anleggsmidler» oppheves.

26/21    Refinansiering av lån – Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS

Formannskapets innstillende vedtak

  1. Tromsø kommune aksepterer at det foretas følgende endringer i kommunestyrets garantivedtak av 30.05.2018, k-sak 109/18, ovenfor Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS:
    1. Det aksepteres debitorskifte ved at Bårstua AS har skiftet navn til Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS.
    1. Punkt 3: «Det forutsettes at långiver etablerer pant i Bårstua AS sine anleggsmidler» oppheves.
    1. Punkt 9: «Det forutsettes at långiver etablerer pant i Bårstua AS sine anleggsmidler» oppheves.
  2. Det forutsettes at Statsforvaltningen i Troms og Finnmark aksepterer endrede garantivilkår knyttet til kommunal garantistillelse ovenfor Tromsø Sosiale Entreprenørskap AS.

27/21    Omorganisering av Ishavskysten friluftsråd, til Kommunalt oppgavefellesskap, etter ny kommunelov.

Kultur, idretts- og friluftsutvalgets innstillende vedtak

Troms kommune gir sin tilslutning til at Ishavskysten friluftsråd omorganiseres til kommunalt oppgavefellesskap etter ny kommunelov kapittel 19.

Tromsø kommune vedtar forslag til ny samarbeidsavtale for Ishavskysten friluftsråd.

Categories
Kommunepolitikk

Ein datatrygg kommune

Niande januar vart Østre Toten kommune utsett for eit stort dataangrep. Det fekk store konsekvensar. Dei som kom seg bak brannmurane til kommunen sørga for:

  • Å slette alle sikkerheitskopiar og kryptere alle data for å få kommunen til å betale lausepengar.
  • Sensitive persondata kan vere på avvegar.
  • Alarmarmband på sjukeheim slutta å fungere
  • Brannvarslingssystem slutta å fungere

Det kan ta eit halvt år før kommunen får alle sine systemer opp å gå igjen.

Det å sikre at kommunen har gode system for å unngå hendingar som dette blir viktigare og viktigare. Vi lever i ei verd der både kriminalitet og spionasje flyttar over på nett. Det er liksom ingen vits å drive med bankran lenger når alle pengane sit på ein server ein plass.

Derfor tok eg opp denen saka i formannskapet i dag. Eg ville forsikre meg om at Tromsø kommune var oppdatert og har gode system for datatryggleik. Kommunediretøren kunne sjølvsagt ikkje gå inn i detaljar i eit opent møte. Vi kan jo ikkje offentleggjere alle dei systema vi har for datatryggleik, men vi vart forsikre om at dette har høgt fokus i kommunen.

Ingen kan sikre seg 100 prosent mot folk med uærlege siktemål. Men vi må gjere det så trygt som mogleg samstundes som systema våre held fram med å vere brukarvenlege.

Nordlys skriv litt om saka her.

Foto: Frå Wikimedia commons av David Whelan

Categories
Kommunepolitikk

Sykkelrittet Arctic Race til Tromsø igjen. Er det for dyrt?

Vi er i ein vanskeleg situasjon i Tromsø. Coronaen har gjeve serverings- og hotellbransjen store utfordringar. Mange er blitt utan arbeid eller permittert. I ein slik situasjon må vi frå kommunen gjere det vi kan for å bidra til å skape liv og røre og etterspørsel på både hotell og i utelivet.

Det handlar om arbeid og inntekt for mange i Tromsø. Den viktige vintersesongen ser ut til å gje lite arbeid og inntekt i år. Eit eller fleire større arrangement i Tromsø i sommar vil kunne skape viktige arbeidsplassar i Tromsø. Derfor valte SV – under sterk tvil å stemme for støtte til Arctic Race.

Så er det sjølvsagt svært mange argument mot å bruke pengar på eit slikt arrangement. Dei fleste argumenta handlar om at kommunen har svært god bruk for desse 2,7 millionane til den vanlege drifta. I skolane, og heimetenesta og på sjukeheimane. Det er ei vanskeleg avveging å på den ein sida skulle prioritere dei grunnleggande kommunale tenestene på den eine sida og det å skape arbeidsplassar, inntekter og skatteinntekter på den andre sida.

Vi konkluderte med at det i den situasjonen vi er no er rett at vi skal få eit stort arrangement som Arctic Race til Tromsø, sjølv om det er risiko på grunn av corona for at arrangement ikkje blir noko av.

Det var svært viktig for oss så å sikre at utgiftene ikkje vart større. Den kontrakten vi fekk lagt fram til formannskapet hadde ingen avgrensing av det kommunale ansvaret. Vi la derfor fram forslag som sikra at utgiftene ikkje under noko omstende kan bli høgare for kommunen enn 2,7  millionar. Vi forsikra oss og om at det blir tatt atterhald slik at kommunestyret kan gjere ei reell vurdering av denne saka når den kjem til kommunestyret.

Det er på ingen måte sikkert kva som var den rette å gjere i denne situasjonen. Vi valde som vi gjorde for å bidra til arbeid og inntekt i Tromsø.

Les sakspapira her.

Foto: Frå Arctic Race i 2013. Fotograf Øivind Arvola. Lisens: CC BY-NC 2.0,
Bildet finst her.

Categories
Kommunepolitikk Miljø Økonomi

Det går framover for lukka oppdrettsanlegg

Det er ikkje så alt for lenge til vi skal behandle ny kystsoneplan i Tromsø kommune. Forhåpentlegvis skal det skje på seinhausten i år ein gong. Du kan følgje framdrifta her.

Det blir sjølvsagt mange debattar i den samanhengen, men ei av dei aller viktigaste blir kva område som eventuelt skal settast av til oppdrettsnæringa og ikkje minst kva krav som skal stillast til oppdrettsnæringa for å få bruke fellesskapen sine område.

Eg har lenge argumentert for lukka oppdrettsanlegg og at kommunen må stille miljøkrav til næringa. Eg er derfor glad for at også regjeringa tar til å skjønne dette.

E24 skriv om den nye havbruksstrategien som er varsla frå fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen:

Blant virkemidlene som vurderes, er en ny stimuleringsordning for å sluse mer av dagens fjordoppdrett inn i lukkede anlegg.

Den nye ordningen er ikke besluttet ennå. Departementet har startet arbeidet med en innretning, og håper på en avklaring før sommeren.

– Vi ønsker en utvikling som også legger til rette for lukkede anlegg. Kundene krever stadig mer dokumentasjon på bærekraft og miljø, og selv om vi vet at norsk oppdrettslaks er noe av det sunneste du kan spise, er det stadig noen som overser det faktum, sier Ingebrigtsen.

Eg tenkjer dette er eit godt steg i rett retning, sjølv om eg meiner at dei ikkje går langt nok.

I Canada skal dei fase ut opne anlegg i British Columbia innan 2025 i følgje E24 og rundt Discovery Island allereie frå 2022. Det skjer etter press frå urfolk og miljøorganisasjonar. Eg trur det er lurt også fordi forbrukarane kjem til å krevje dette framover. Fiskeriministeren er inne på dette i sitt svar til E24:

– Dette er et isfjell som kommer drivende. Uten kunder blir det lite business. Hvis man ser hvor markedet beveger seg, med EU-taksonomi og dokumentasjonskrav, så tror jeg lukket oppdrett er noe som vil tvinge seg frem av seg selv, sier Ingebrigtsen.

Eg er heilt sikker på at dette kjem. Då er det viktig at vi set oss i førarsetet. At vi tar leiinga på utvikling av teknologien og sørger for at vi kan ha ei vidare utvikling av oppdrettsnæringa.

Categories
Klima Kommunepolitikk

Korfor aukar utsleppa i Tromsø?

iTromsø har i dag eit oppslag om at utsleppa i Tromsø har auka kvart år dei siste åra. Det er sjølvsagt ikkje bra, men det finst gode forklaringar på korfor dette har skjedd.

Den aller viktigaste grunnen til at det skjer er at vi har fått eit søppelforbrenningsanlegg i kommunen. Utan dette anlegget ville utsleppa vore 30 000 tonn lågare, og vist ein nedgåande tendens. Den søpla som blir brent på dette anlegget vart før brent i Kiruna eller andre plassar. Utsleppa har med andre ord ikkje gått opp, dei er berre blitt flytta frå Sverige til Tromsø. Dei blir derfor ført i rekneskapen vår, medan dei før vart ført på Kiruna sin rekneskap. Sannsynlegvis er dei totale utsleppa gått ned fordi det blir mindre transport av avfall på trailer.

Kvitebjørn har søkt om ei dobling av sin konsesjon til å brenne avfall. Det er avfall som tidlegare har blitt brent andre stader. Det vil føre til at utsleppa i Tromsø kjem til å auke framover utan at dei totale utsleppa i verda vil auke.

Dette er tala frå miljødirektoratet for 2019 som er dei siste tala vi har:

Sektor20152016201720182019
Industri, olje og gass225,3178,658,4310,152,9
Energiforsyning0024 838,626 025,532 935,5
Oppvarming5 219,37 705,14 698,23 811,55 169,1
Veitrafikk74 826,170 847,665 573,667 822,164 916,2
Sjøfart67 511,875 377,281 949,381 578,585 352,7
Luftfart18 294,418 10719 268,919 958,322 164,7
Annen mobil forbrenning25 585,528 867,329 292,132 252,122 206,4
Jordbruk8 705,18 750,98 5558 521,68 758,7
Avfall og avløp13 029,912 205,211 467,910 99710 365,2
Totalt213 397,4222 038,9245 702251 276,7251 921,4

Det vi ser av denne tabellen er at utan utsleppa frå Kvitebjørn Varme som ligg i sektoren Energiforsyning så ville vi vore under 2016-nivået i utslepp i Tromsø.

Det er fleire ting som er verd å ta med seg frå denne tabellen. Det første som er verd å merke seg er at sjøfart er største utsleppsektoren i Tromsø og at det er ein tydeleg vekst i den sektoren. Her er kommunen gjennom Tromsø Hamn og i samarbeid med Tromskraft i ferd med å sette i gang eit stort arbeid. Dei har – i tråd med Klimaplanen kommunestyret har vedtatt – laga selskapet Arctic Energy Port som skal legge til rettte for landstraum og og leveransar av energi for eksempel hydrogen til sjøfarten. Eg har god tru at dette arbeidet vil føre til ein kraftig nedgang i utsleppa frå denne sektoren. Arctic Energy Port har allereie fått Enova støtte på 16 millionar til dette arbeidet.

Eg synst og det er verd å merke seg at utsleppa frå vegtrafikken har gått kraftig ned.  Det tyder på to ting. Det eine er at satsinga på buss, gange og sykkel har fungert og at satsinga på bilar utan lokale utslepp fungerer. Denne trenden vil halde fram og forsterkast når vi får Tenk Tromsø på plass. Det at fleire brukar alternativ til bilen er bra for alle. Det blir mindre bruk av knappe ressursar, betre luft i byen og betre folkehelse. Kudos til alle som har valt å bruke eit alternativ til bilen.

Sektoren «Annen mobil forbrenning» er i stor grad knytt til bygging, graving og den slags. Eg håper at grunnen til at utsleppa her går ned er fordi vi ser større bruk av elektrisitet eller fjernvarme til byggtørk og større grad av bruk av elektriske maskinar. Eg er dessverre redd for at det heller betyr ein nedgang i byggeverksemda i Tromsø i 2019. Dette er uansett ein sektor der kommunen jobbar aktivt for å få til fossilfrie byggeplassar. Det er eit arbeid som må forsterkast.

Kom gjerne med forslag om korleis vi kan bli betre. Har du spørsmål så skal eg og prøve å svare.

Bildet er henta frå sakspapira til kommunestyresak 112/20