Valet og alt det der

Eg har i lengre tid tenkt at eg skulle skrive noko om valet. Det har ikkje vore heilt enkelt å finne ut kva det skulle vere. Eg kunne få ut frustrasjonen min. Men eg veit ikkje om det er så interessant. Eg kunne sagt kva eg tenkjer om statsrådar, valkampen og partiet (både SV og andre), men det kunne fort blitt for interessant.

No sit vi i forhandlingar, dvs. vi skulle gjerne vore i forhandlingar. I går fekk vi meldinga om at Senterpartiet tok sekken med seg og rusla over grensa og snakkar med Frp og Høgre. Det er litt med Senterpartiet som med NATO, ein kan aldri vere heilt trygg på om ein kan stole på dei.

Eg lurer no svært sterkt på om kva senterpartiet sine veljarar i Troms tenkjer no. Tenkjer dei kanskje på at distriktspartiet vil samarbeide med parti som går inn for fritt skoleval i fylket, og dermed nedlegging av fleire vidaregåande skolar? Eg ville tenkt på det. Eg ville tenkt på kva det vil seie å sleppe marknadsliberalistane lause på eit såpass sårbart samfunn som distriktstroms er. Forhåpentlegvis vil også dei som styrer i Senterpartiet tenkje på dette, og besinne seg.

11 millioner til videregående skole

Troms fylkeskommune har fått 11,2 millionar frå Kristin Halvorsen. Desse pengane meiner Troms SV bør gå til dei vidaregåande skolane. Dette vil gje oss muligheit til å sette i gang ombygginga av Kongsbakken og gje lærarane eit ekstraordinært kompetanseløft. Ei ytterlegare styrking av fagdidaktikken vil styrke den vidaregåande skolen i Troms.

SV vil utvikle de videregående skolene i Troms

Den vidaregåande skolen i Troms er det viktigaste fylkeskommunen driv med. Det å gje ungdom i Troms ein god start på yrkesliv og studiar er heilt avgjerande for å skape eit godt samfunn. Derfor prioriterer SV skolen svært høgt.

Arbeidet med å få ned fråfallet vil ha høgaste prioritet frå SV. For å få dette til må vi ha betre rettleing for elevane, og i vi må ha eit betre samarbeid med grunnskolane. Det er ingen tvil om at mykje av fråfallet startar allereie i grunnskolen, og overgangen mellom grunnskolen og vidaregåande er heilt sentralt. Men den viktigaste ressursen i skolen er lærarane. SV har fått gjennomslag for å auke pengebruken til etterutdanning for lærarane med ein million i 2007. Dette er berre ein start. Vi vil satse stort på lærarane framover. Det betyr etterutdanning, men det betyr ikkje minst at vi skal få til ordningar der lærarane kan hospitere i næringslivet eller i forskningsmiljø i kortare eller lengre tid for å oppdatere seg. Dette vil gje skolen betre kunnskap om det som skjer i samfunnet rundt skolen, og det vil gje lærarane ny entusiasme og stå på vilje. Vi håper på de støtte ved fylkestingsvalet slik at vi kan få til dette.

SV-kommunane best på omsorg

Torsdag 16. august var det eit oppslag i Dagbladet som viser at kommunar som har SV-ordførar er betre enn AP, Frp og Høgre på eldreomsorg. SV-kommunane prioriterer å bruke pengar på omsorg fordi dette er noko av det aller viktigaste i samfunnet. I Troms vil SV, dersom vi får tillit hos veljarane fortsette med dette.

SV vil bygge ein eldreomsorg som tar menneska på alvor, ein eldreomsorg som er opptatt av kunnskap og kvalitet, ein eldreomsorg som gjer det mogleg for folk å bu heime så lenge som mogleg og ein god sjukeheimsplass når det er naudsynt. Då må vi satse på dei ansatte og ta deira kunnskap på alvor. Vi må få ned den uønska deltida innafor omsorgsektoren.

Vi gjer dette fordi sosialisme er å ta menneske på alvor i alle fasar av livet. Samfunnet skal skape god omsorg og gode skolar. Då må vi prioritere fellesskapet.

Voksne skal få videregående opplæring

Her er ei pressemelding eg sendte ut i dag:

I budsjettet for Troms fylke tok fylkesråd for kompetanse Pål Julius Skogholt (SV) til orde for ei storsatsing for å gi alle voksne rett til videregående opplæring. I Stortingsmeldinga «…..og ingen stod igjen» som kom i dag varsler Kunnskapsdepartementet at de også vil satse på dette. — Jeg er svært glad for at departementet nå gjør dette til ei nasjonal satsing, sier en blid fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt.

I Troms vil dette få stor betydning spesielt i distriktene der vi har færre som har gjennomført videregående opplæring enn det er i byene. — Omstillingskommuner vil spesielt ha mye å tjene på denne ordninga mener Skogholt. Departementet varsler ei lovendring, men Troms vil sette dette i verk til høsten uavhengig av om lovendringa er på plass. Dette har også et viktig likestillingsperspektiv. Det er i stor grad kvinner som tar videregående opplæring som voksne.

I Stortingsmeldinga varsler departementet også ei lovfesting av tilpasset opplæring. Dette vil stille store krav til fylkene og kommunene om å organisere opplæringa slik at både de beste og de som sliter får ei undervisning som gjør at de får utviklet evnene sine på beste måte. — Dette jobber vi med heile tida, hevder Skogholt. Han ønsker ei slik presisering velkommen og mener det vil tvinge alle til å sette enda større fokus på dette.

Ei viktig satsing fra departementet er å videreutvikle lærekandidatordninga i den videregående skolen. — I Troms har vi bevisst jobba for at alle skal komme ut av den videregående skolen med et bevis for hva de kan, selv om det ikke er fullt fagbrev eller eksamen. Denne satsinga fra departementet vil gjøre denne jobben lettere, sier Skogholt.

Troms fylkeskommune er i startgropa med et arbeid for å gjennomgå Oppfølgingstjenesten for å se hvordan denne kan gjøres enda bedre. Det passer svært godt inn i denne gjennomgangen at departementet varsler endringer i regelverket slik at Oppfølgingstjenesten faktisk kan starte å jobbe med elever før de faller ut av videregående skole. — Den viktigste jobben vi har er å sørge for at alle kommer ut av den videregående skolen med styrket kompetanse og en følelse av mestring. Departementet si melding vil lette denne jobben, mener Skogholt. Han berømmer kunnskapsminister Øystein Djupedal for meldinga og er svært glad for at departementet og Troms fylkeskommune har samme fokus i arbeidet med å heve kvaliteten og videreutvikle den videregående skolen.

Frustrasjonar med universitetet

Eg er av og til (som i dag) litt frustrert over to ting ved Universitetet her i Tromsø.

La meg ta det første og viktigaste først. Eg er deltidsstudent, dvs at eg prøver å studere litt jus ved sida av arbeid og anna eg held på med. Det er sjølvsagt frustrerande å ikkje ha nok tid til eit fag ein studerer, men den verkeleg store frustrasjonen er at forelesningane ikkje er tilgjengelege på nettet. Eg klarer ikkje å forstå korfor ikkje forelesningane blir tatt opp, lagra og gjort tilgjengelege for studentar over nettet. Både for oss som ikkje alltid har tid til å gå på forelesninga, men det vil jo og vere eit fantastisk instrument for repetisjon og ein kunnskapsdatabase for folk som generelt er interessert.

Det vil sjølvsagt vere ein del kostnader forbunden med dette. Det må settast opp litt utsstyr. Du må ha ein person eller to til å legge dette ut på nett etterkvart og servarar og slikt må sikkert endrast på. Eg trur vel ikkje at dette blir stor TV, men det vil bli ein fantastisk kunnskapsdatabase. I løpet av ein to til tre år vil enormt mykje kunnskap vere gjort tilgjengeleg for folk og fe i landet. Eg trur og (sjølvsagt utan å vite det) at dersom dette blir gjort rett vil ein kunne rekruttere mange deltidsstudentar frå heile landet. Det er ikkje utenkeleg at den auka vekttalproduksjonen (studiepoeng heiter det kanskje no) frå desse vil vere nok til å betale for kostnaden ved dette prosjektet og vel så det. Kanskje er det eit uløyst problem knytt til kven som eig ei forelesning. Er det forelesaren, og skal ho ha royalties. Dette kan eg ikkje, men forelesningar er då allereie offentlege, det kan då ikkje vere eit problem at dei blir meir offentlege.

Det som kunne bli stor TV er dersom universitetet satsa på eigenproduksjon av dokumentarfilmar knytt til all den spennande forskinga på universitetet. Eg tru det må vere råd og få det lønsamt og, men det er ein annan diskusjon.

Den andre store frustrasjonen min er at UiT ikkje tar vare på sine tidlegare studentar. Eg studerte eitt år i Kanada, og to til tre gonger i året blir eg kontakta av dei, eg får blad i posten og eg blir invitert til å bidra til å utvikle universitetet der, både med pengar og gjennom å rekruttere studentar. Korfor gjer ikkje UiT det same. Det er fantastiske muligheiter dersom ein skapte arenaer der tidlegare studentar kunne bidra. Dette kostar, men det er no eingong slik at alle store universitet i verda (i alle fall i USA – der dei rike universiteta er) gjer dette. Eg trur ikkje dei ville gjort dte om det ikkje var lønsamt både fagleg og økonomisk. Kor mykje ville det eigentleg koste å vedlikehalde ein database som gjorde at UiT kunne sende meg og andre ein e-post tre til fire gonger i året med informasjon om kva som skjer. Tankar om korleis vi kunne bidra til utviklinga av universitetet og ei oppmoding om å rekruttere studentar? Eg trur det ville vore verd det.