Kommunepolitikk,Miljø

Stakkevollveg og skytebane i utvalsmøtet

Stakkevollvegen er nok den viktigaste saka som skal opp i Miljø, klima og samferdselsutvalet på torsdag.

Det er to ulike saker vi skal handsame. Det eine er sjølve reguleringsplanen. Reguleringsplanen er på mange måtar svært enkel. Den regulerer ei vegbreidde på 19,5 meter frå Hansjordnesbukta til rundkøyringa ved Tverrforbinndelsen. Reguleringsplanen fastset ikkje korleis desse 19,5 metrane skal brukast. Altså det at vi vedtar reguleringsplanen avgjer ikkje om det blir fire eller tre felt, eller korleis tilhøva blir for dei som går og syklar.

Den andre saka om Stakkevollvegen seier noko om kva type veg vi skal bygge. Den saka er eit svar på vedtaket kommunestyret gjorde om firefeltsveg. (Noko eg synst var eit dårleg vedtak). Saka viser at vegen vil koste 500 millionar, reelt 400 millionar fordi vi får momsen tilbake. Men, vi har berre 250 millionar vi kan bruke på denne vegen. Det er dei oppsparte midla frå drivstoffavgifta pluss inntektane frå denne dei neste tre åra som gjev summen 250 millionar. Dette er pengar vi ikkje har lov å bruke til andre ting enn Stakkevollvegen på grunn av vedtak i Stortinget.

Eg meiner det er for mange utfordringar med firefeltsveg, og at vi må tenke nøye gjennom det prosjektet. Dette er hovudinnvendingane mine mot firefeltsprosjektet:

  • Det blir ikkje noko god løysning for dei som skal sykle langs vegen.
  • Det er ikkje rom til snødeponi noko som vil gjere vintervedlikehaldet dyrt og vanskeleg
  • Det blir ikkje noko bygate. Det er ikkje rom for rabattar, tre eller liknande. Det blir rett og slett stygt og ikkje eit bidrag til å lage noko som vil gje bulyst.
  • Det går ein tunnell paralelt med vegen. Det betyr at vi ikkje treng legge til rette for gjennomgangstrafikk på Stakkevollvegen.

Uansett. Nøyaktig korleis vegen skal sjå ut må vi komme tilbake til.

Skytebane i Tromsø

Vi har vel jobba med å finne plass til ein skytebane i Tromsø omtrent like lenge som vi har jobba med å få på plass E8. Eg håper at begge delar skal komme på plass om ikkje så alt for lenge. I denne saka har skytebaneutvalet kome med to framlegg. Det eine er eit sentralskyteanlegg på Langmoen på Brevikeidet, alternativt ei desentralisert løysning der dei ulike skyteidrettane er på ulike stader i kommunen.

Det er ein del utfordringar med Langmoen som gjer at eg synst det er for tidleg å konkludere med at vi kan legge skytebanen der. Men, det er også for tidleg å avvise forslaget. Eit desentralisert anlegg har sine eigne utfordringar, kanskje spesielt fordi det betyr at skytinga i Kjoselvdalen vil halde fram. Eg tenkjer derfor at det er lurt å undersøke litt grundigare om det er mogleg å få til eit anlegg på Langmoen før vi konkluderer.

Innspel Nasjonal transportplan

Innspelet til revisjon av NTP ser i all hovudsak greitt ut. Det viktigaste er at vi er tydelege frå Tromsø kommune på at jernbane er prioritert svært høgt av oss. Eg er litt meir i tvil om det er fornuftig og naudsynt å gå inn for forlenging av rullebanen på Tromsø lufthavn. Utviding av terminalbygget og oppstillingsplassar for fly er viktig, men i eit miljøperspektiv er eg i tvil om vi bør utvide rullebanen for å kunne ta i mot større fly.

Dei fleste av desse sakne skal vidare til kommunestyret, så kom gjerne med innspel heilt fram til kommunestyremøtet.

Saksliste

Saksnr Saksdok Vedtak Vedlegg
Behandling av utvalgssak 0003/20 Valg av styrer, råd og utvalg som oppnevnes av Miljø-, klima- og samferdselsutvalget Vedlegg (1)
Behandling av utvalgssak 0004/20 Plan 1821 Stakkevollvegen reguleringsplan Vedlegg (17)
Behandling av utvalgssak 0005/20 TP3 Stakkevollvegen – Orientering om kostnader og byggetid Vedlegg (1)
Behandling av utvalgssak 0006/20 Skytebaneutvalgets anbefaling til kommunestyret
Behandling av utvalgssak 0007/20 Tromsø kommunes innspill til revisjon av Nasjonal transportplan 2022-2033 Vedlegg (2)
Standard
Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Kommunepolitikk,Politikk

Sakene til kommunestyret i januar

På onsdag 29. januar er det kommunestyremøte. Eg rekk ikkje skrive så mykje om sakene. Dei fleste ser og greie ut. Kvaløysletta sjukeheim er jo den store saka i Tromsø for tida. Den kjem ikkje opp som ei sak i dette kommunestyremøtet, men det er ein interpellasjon frå Bendik Woie i Raudt.

I den interpellasjonen spør han blant anna om det kjem til å komme ei sak om Kvaløysletta sjukeheim. Det gjorde ordføraren klart i formannskapet sist – ja det kjem ei sak om Kvaløysletta sjukeheim.

Forøvrig er dette sakene. Kom gjerne med innspel.

Interpellasjonar
Saksnr Saksdok Spørsmåla
Interpellasjon 0001/20 Interpellasjon – Kvaløysletta sykehjem 1.  Er Kvaløysletta sykehjem planlagt gjenåpnet med samme pasientkapasitet som idag?
2.  Hvor mye vil sykehjemskapasiteten bli redusert i Tromsø kommune i renoveringsperioden?
3.  Vil ordføreren legge frem en sak hvor kommunestyret får ta stilling til hvorvidt
Kvaløysletta sykehjem skal stenges, og hvordan en eventuell stenging skal gjennomføres?»
Interpellasjon 0002/20 Interpellasjon – Bygging av ny barnehage på Trondjord Vil man bevilge penger til bygging av ny barnehage på Trondjord i 2020 ettersom det er flere barn i Trondjord barnehage enn politisk ledelse har vært kjent med?»
Ordinære saker
Saksnr Saksdok Innstilling
 0001/20 Økning av lokal drivstoffavgift Tromsø kommune Blir utsett
 0002/20 Hvordan Tromsø kommune jobber for å forebygge seksuell trakassering og overgrep- barn og unge og mennesker med funksjonsnedsettelse Saken tas til orientering. 
 0003/20 Strategisk innspillsmøte med kommunestyret 29. januar Ikkje vedtakssak
 0004/20 Eierberetning 2019 – Kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak Kommunedirektøren foreslår at eierberetning 2019, som viser oversikt og omtale av kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak, tas til orientering.
 
Oppdatert eiermelding og eierstrategi skal gjenspeile mål og ambisjoner i klima-, miljø- og energiplanen
 0005/20 Oppfølgingen av rapporten fra Utviklingslagenes fiskerihavnutvalg, og oppnevning av Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg. 1. Tromsø kommune etablerer et kommunalt fiskerihavnutvalg
 
2.  Utvalget har følgende mandat:
 
Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg skal følge opp rapporten som ble utarbeidet av
Utviklingslagenes fiskeriutvalg og foreslå prioriteringer og tiltak, samt arbeide med utvikling av
fiskerihavnene.
 
Utvalget rapporterer til Kommunedirektøren
 
3.   Som medlemmer veljast:
 
1. Trygve Myrand, leiar
2. Mari- Ann Johansen
3. Sigurd Larsen 4. Peter Reinholdsen
5. Irene Dahl
 0006/20 Valg av nye meddommere for perioden 2017-2020 – Oppfølging etter vandelskontroll og søknad om fritak 1.  Meddommer uten godkjent vandelskontroll slettes fra meddommerutvalget. 
 
Som ny meddommer til Nord-Troms tingrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Sindre Helmersen, O.L. Aunes gate 3, 9009 Tromsø
 
2.  Liv Mona Arntzen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Hålogland lagmannsrett.
 
Som ny meddommer til Hålogaland lagmannsrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Hege Skogvang, Rypevegen 2, 9015 Tromsø
 0007/20 Komplettering av vedtak om handlings- og økonomiplan 2020-2023 1.  Skattøret for 2020 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til stortingets vedtak.
2.  Utskriving av eiendomsskatt for 2020:
Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune i medhold av eigedomsskattelova §§ 2 og 3. Det utskrives eiendomsskatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med to syvendedeler i 2020 i medhold av overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4.
 
Eiendomsskatten for 2020 skrives ut med skattesats 4,4 promille for boligeiendommer og eiendommer med selvstendige boenheter. Den generelle skattesats for alle andre typer eiendommer settes til 7,0 promille. 
Det gjennomføres kontorjustering for 2020 på 10 %.  Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til 100 000 kroner.  
 
Etter eigedomsskattelova § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling i to terminer per år.
 
3.  Handlings- og økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2020.
4.  Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2020 settes til 150 millioner kroner i Sparebank 1 Nord-Norge.
5.  Kommunale betalingssatser og avgifter vedtas i henhold til vedlegg 1.
 0008/20 Økonomiutvalg – rapportering til kommunestyret

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk

Nytt år, nytt formannskapsmøte.

I morgon er det første formannskapsmøte i 2020, og det er eit par både fasinerande og vanskelege saker.

Stakkevollvegen

Den aller vanskelegaste saka synst eg er Stakkevollvegen. Vi har bede om å få ei sak som ser på om det er mogleg å gjere Stakkevollvegen billigare enn det som har vore planen til no. Svaret i saka er er i hovudsak nei.

Framlegget til vedtak frå administrasjonen er:

  1. Prosjektet Tromsøpakke 3 Stakkevollvegen videreføres med 4 kjørefelt, i samsvar med tidligere kommunestyrevedtak og reguleringsplan 1821.  
  2. Nytt kostnadsanslag og en gjennomgang av kostnadene, med forslag til mulige reduksjon i kostnadene, gjennomføres når prosjektet er detaljert.

Per i dag er kostnadanslaget på å bygge ny firefelts Stakkevollveg på 496 millionar pluss/minus 100 millionar eller så.

Vi har nesten 200 millionar på konto frå drivstoffavgifta som er øyremerka til denne vegen. Det store og vanskelege spørsmålet er korleis vi skal klare å finansiere dei siste 3-400 millionane. Dersom vi skal låne desse pengane vil det få konsekvensar for driftsbudsjettet når lånet skal betalast tilbake. Eit alternativ kunne vore å auka drivstoffavgifta for å få inn pengar nok til å bygge denne vegen. Problemet med det er at eg synst det er vanskeleg å skulle gå vekk frå løftet om at pengane frå ei auking av drivstoffavgifta skal gå til ungane våre gjennom å sikre trygge skolevegar. Anslaget er at å sikre skolevegane i Tromsø vil komme på over 800 millionar.

Ei anna utfordring i dette arbeidet er korleis vi skal handtere byggeperioden. I saksframlegget er det sagt at byggeperioden vil bli 3-5 år. I desse åra vil sjølvsagt trafikken langs vegen bli forstyrra – tidvis ganske kraftig. Utfordringa er at Vegvesenet har planar om å oppgradere tunellen i omtrent same tidsrommet. Eg trur (for å seie det forsiktig) ikkje at det er ein god ide å oppgradere Stakkevollvegen samstundes med at tunellane skal oppgraderast og sannsynlegvis stengast i lengre periodar.

Det som er hovudbekymringa mi i denne saka no er at vi beveger oss i retning eit «point of no return» og plutseleg sit vi der med eit uhandterleg prosjekt som vi eigentleg ikkje har råd til.

I denne videoen seier eg litt om Stakkevollvegen i samband med at saka var opp for ei stund sidan.

Kjoselvdalen

Nesten like vanskeleg som Stakkevollvegen synst eg saka i formnnskapet om kjøp av forsvaret sine eigedomar i Kjoselvdalen. Administrasjonen har lagt fram ei innstilling i saka som er slik:

  1. Tromsø kommune melder sin interesse for eiendommene gnr. 12 bnr. 196, gnr. 12 bnr. 197, gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Forsvarsbygg. Ved aksept fra Forsvarsbygg kjøper Tromsø kommune de nevnte eiendommene til takst. 
  2. Under forutsetning at Tromsø kommune får erverve eiendommene, videreselges eiendommene gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Tromsø skytterlag.

Eg tenkjer at det er heilt uproblematisk at Tromsø kommune kjøper desse eigedomane. Taksten er rett over 160 000 kroner. Det vanskelege spørsmålet er kva som skal skje med eigedomen etter at Tromsø kommune har kjøpt den.

Innstillinga er at Tromsø skyttarlag skal få kjøpe eigedomane. Grunnen til at Skyttarlaget er interessert i dette er fordi dei gjerne vil reetablere ein 200 metersbane på området. Forsvaret har hatt ein 200 metersbane her som vart stengt i 2016 og forsvaret har no rydda opp etter seg i dette området.

Skyttarlaget har eit stort behov for ein 200 metersbane. All konkurranseskyting for seniorar foregår på ein slik bane. I dag har ikkje Skyttarlaget ein slik bane. Det betyr at dei ikkje får trent slik dei skal og heller ikkje kan arrangere stemner. Skyting er ein stor idrett i Noreg. Det å mangle ein slik bane blir samanlikna med at TIL kun skulle hatt ein 7-arbane å trene på.

Motargumentet er at dei som bur i området ikkje ønsker skytestøy i området sitt. Dei har levd med slik støy i mange år, og har hatt ei reell forventning om at tilstanden skulle bli betre etter at forsvaret la ned si verksemd og kommunestyret sa nei til eit stort skyteanlegg i området.

Det kommuenstyret sa nei til var eit anlegg som skulle innehalde mykje meir enn ein riflebane. Det skulle vere hagleskyting (skeet og trap), pistolskyting, løpande elg mm. Det er vesentleg annleis enn kun ein 200 metersbane.

Samstundes er det liten tvil om at det vil bli støy frå ein 200 metersbane som heilt sikkert vil vere plagsam for dei som bur der. Det er og usikkert kor verknadsfull ei støyskjerming kan bli.

Det er minst to interesser som står mot kvarandre her. Skyttarane sine behov for ein 200 metersbane, og innbyggarane sitt behov for å ikkje ha skytestøy i nærmiljøet sitt. Begge behova er legitime.

Min konklusjon så langt er at det er for tidleg å ta stilling til om det kan etablerast ein 200 metersbane i Kjoselvdalen. Vi må først få resultatet av det arbeidet som no blir gjort i skytebaneutvalet til kommunen. Dersom vi klarer å finne ein stad der vi kan etablere eit skyteanlegg som har mindre påverknad på omgjevnadane sine enn det skytinga i Kjoselvdalen har, så ville det vore urimeleg å legge ein 200 metersbane der. Innstillinga frå skytebaneutvalet får vi sannsynlegvis i kommunestyret i januar eller februar. Eg tenkjer at det er tidsnok å ta stilling til kva som skal skje i Kjoselvdalen etter den behandlinga.

Dei andre sakene

Dei tre andre sakene framstår som heilt greie. Du kan finne alle sakspapira til dette formannskapsmøtet på https://innsyn.tromso.kommune.no/motekalender/motedag/200222245

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk

Tromsø kommunes økonomi

I går vedtok vi budsjettet for neste år for Tromsø kommune. Det var ingen enkel jobb. Realiteten er at kommunen bruker meir pengar enn det den har. Det kan ingen gjere lenge. Utgiftene på helse og omsorg er omtrent 260 millionar høgare i 2019 enn det vi har å bruke i 2020. Det var den utfordringa vi måtte prøve å løyse.

Frå administrasjonen får vi beskjed om at helse og omsorg er i stand til å spare ca 140 millionar i 2020 utan at konsekvensane for pasientar og brukarar blir uforsvarleg dårleg. Dersom dei skulle måtte spare meir enn 140 millionar ville det for det første gjere at kostnadane tyter ut ein annan plass og for det andre ville det føre til ei omfattande nedlegging av institusjonsplassar. Vi var derfor nødt til å tilføre i underkant av 120 millionar til helse og omsorg. Når vi gjer det så vil det framleis vere store utfordringar for helse og omsorg, men utfordringar som skal vere mogleg å løyse.

Spørsmålet blir så, kvar skal dei 120 millionane helse og omsorg treng komme frå?

Vi har redusert avsettinga til disposisjonsfond frå 62 millionar til 13 millionar. 13 millionar er eit svært lågt beløp å sette av til uføresette kostnadar i ein så stor kommune som Tromsø. Men etter å ha gjort dette manglar vi framleis 71 millionar på å ha dei pengane som helse og omsorg må ha.

Deretter har vi auka utbytta frå dei kommunale selskapa med 20 millionar. Det er eit nivå som er i grenselandet av å vere forsvarleg, i alle fall inntil Troms Kraft kjem i posisjon til å betale utbytte igjen. Etter denne operasjonen manglar vi framleis 51 millionar på å ha dei pengane som det er heilt naudsynt å skaffe fram til helse og omsorg i Tromsø.

Det er dessverre ingen annan plass å hente desse pengane enn i andre delar av Tromsø kommune. Det er på mange måtar urimeleg å pålegge dei avdelingane og einingane som klarer å drive innafor budsjett å betale for helse og omsorg. Alternativet er likevel verre.

Det betyr at det blir nedtrekk på skole, administrasjon, barnehage bydrift også vidare. Desse nedtrekka vil få konsekvensar. Vurderinga vår er likevel at det hadde vore verre å måtte ha ei omfattande nedlegging av institusjonsplassar, redusere BPA med meir.

Dette har vore ei vanskeleg avveging. Eg er framleis ikkje sikker på at vi har gjort alt rett i denne prosessen. Det vi har gjort er å vege dei alternativa vi har hatt mot kvarandre og gjort det vi samla sett meiner gjev det beste resultatet for innbyggarane i Tromsø.

Standard