Innlegg

Lagt ut

Vi må diskutere fordelinga av torskekvota

Eg sat og lytta på helgemorgen på NRK på laurdag. Det er vanlegvis ganske hyggeleg, men denne gongen vart eg ganske opprørt. Det var eit innslag der om krisa i mange torskeavhengige samfunn langs kysten av Nord-Noreg. Det er jo veldig bra at blir diskutert, men det var heilt utruleg at dei ikkje diskuterte det aller viktigaste.

Når det er krise er det fordi torskebestanden har gått ned. Då blir det heilt sentrale spørsmålet, kven skal få lov til å fiske den torsken som vi faktisk kan fiske? Det temaet kom dei ikkje inn på på helgemorgen. Dei diskuterte skatt og permisjonsreglar. Viktige tema, men i beste fall er det symptomlindring i staden for å ta tak i det underliggande problemet.

Når det er lite torsk blir fordelinga desto viktigare. Då må vi prioritere at dei som leverer fersk fisk til mottak og fiskebruk langs kysten. Det som skaper arbeidsplassar på land. Då må vi prioritere dei som lever og bur i dei fiskeriavhengige samfunna. Dei båtane som bruker dei lokale verkstadane, som provianterer lokatl og betaler skatt lokalt. Slik kjem vi oss gjennom ein periode med små torskekvoter på ein måte som har så små skadeverknader som mogleg.

Dersom vi skal gjere ei slik prioritering så må vi faktisk prioritere kystflåten i enno større grad enn det trålstigen legg opp til. Korleis vi skal kunne få det til burde vere tema på helgemorgen.

Bildet over er ein illustrasjon skapt av KI-en Google Gemini

Lagt ut

Vi må prioritere for å sikre gode velferdstjenester til alle

av Line Elisabeth Solbakken og Pål Julius Skogholt

Innbyggere som trenger omsorg fra våre institusjoner, befinner seg ofte i svært sårbare livssituasjoner. SV arbeider for robuste tilbud til alle som er avhengige av kommunens helse- og omsorgstjenester. Samtidig må vi erkjenne den økonomiske krisen Tromsø kommune står overfor. Tertialrapport 2 for 2024 viser at vi har store utfordringer på å få drifta i balanse.

Line Elisabeth Solbakken med burgunder vindjakke
Line E. Solbakken er SVs representant i Helse- og velferdsutvalget.
Foto: Marius Fiskum

En ny rapport viser at kostnadene per institusjonsplass er omtrent 30% høyere ved Mortensnes sykehjem og 80% høyere ved Helsehuset sammenlignet med tilsvarende institusjoner i Kristiansand. Det fremkommer også at Tromsø kommune i 2023 brukte 180 millioner kroner mer på institusjonsdrift enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Det vil alltid være utfordrende å gjøre sammenligninger mellom institusjoner i kommuner med ulike forutsetninger. Vi mener likevel at resultatene gir en tydelig indikasjon på at vi må ta en nøyere gjennomgang av både institusjonstilbudet og øvrige tjenester til våre innbyggere.

I følge rapporten har folk har lengre botid på sykehjem i Tromsø sammenlignet med Kristiansand. Antakelig er folk som blir tildelt sykehjemsplass i Tromsø friskere og flere kunne ha beholdt selvbestemmelsen og tryggheten i eget hjem litt lengre. Det er sannsynligvis riktig å vri ressursinnsatsen fra institusjonsdrift og over til en økt satsning på hjemmetjenesten, dagsentertilbud og avlastningsplasser. Vi må også fortsette arbeidet med et aldersvennlig samfunn slik at eldre kan delta i aktiviteter og samfunnsliv på lik linje med resten av befolkningen. 

I en tid hvor kommunen opplever en alvorlig økonomisk krise, må vi også sikre at vi ivaretar behovene til alle innbyggere. I tillegg til omsorgsinstitusjoner driver fellesskapet barnehager, grunnskoler og andre helse-, velferds- og sosialtjenester. Til tross for at de fleste tjenester for barn og unge opererer innenfor godkjente budsjettrammer, har vi allerede vært nødt til å redusere i disse tilbudene.

Ifølge UNICEFs kommuneanalyse for 2024 rangeres Tromsø som nummer 256 av 336 kommuner når det gjelder kvalitet og ressursbruk i tilbudene til barn og unge. Folkehelseinstituttets oppvekstprofil indikerer også at ungdom i Tromsø har dårligere psykisk helse enn gjennomsnittet i landet. Dette understreker behovet for å styrke forebyggende tiltak for unge, spesielt i en tid hvor mange faller utenfor både utdanning og arbeidsliv.

Vi kan ikke tillate at de uforholdsmessig høye kostnadene ved institusjonsdriften fortsetter å tære på andre deler av kommunens velferdstilbud. Derfor står SV fast ved behovet for en nødvendig omstilling av institusjonsdriften i Tromsø kommune. Vi må sikre en bærekraftig fremtid for alle våre innbyggere ved å balansere ressursene på en rettferdig og effektiv måte.

Lagt ut

Ein ny skole reiser seg

Det er utruleg artig å sjå at den nye skolen på Kvaløysletta reiser seg. Og, til no ser det ut til at framdriftsplanen og budsjettet held. Så er det enno mykje som kan gå galt – bank i bordet. Men Hausten 2026 skal vi kunne ta i mot elevar på den nye ungdomsskolen.

  • 20240906_0946252854506665438497063
  • 20240906_0947111700776029001880850
  • 20240906_0946237977294794292186734
  • 20240906_0956206839241728329077329
  • 20240906_0946314405559051870189309
  • 20240906_0935468869782840811817059
  • 20240906_0939392587885416206863792
  • 20240906_0932195559935533914980104
  • 20240906_0937246872588500462557633
  • 20240906_0930172109864939708448245
Planen for første etasje
Planen for andre etasje
Og tredje etasje

Planteikningane er henta frå saka i kommunestyret då prosjektet vart godkjent.

Lagt ut

Vi treng meir leik i skolen

Bilde: Maskot / CC BY-NC

SV har av og til blitt anklaga for å ville ha ein leikeskole. Det er eg stolt over. Ja, skolen skal vere fagtung, særleg når vi kjem opp i alderstrinna. Men når vi tar mot fem og seksåringane i skolen så må leiken vere det bærande elementet i skolen. Det er gjennom leiken dei minste ungane alltid har lært. 

Seksårsreformen vart gjennomført i 2001. Fem- og seksåringane skulle ikkje lengre gå i barnehagen. Dei skulle starte i skolen. Den gongen var føresetnaden at undervisninga skulle vere leikebasert dei to første åra. Så kom PISA-sjokket og «alle» var plutseleg samde om at no måtte det bli mindre leik og meir alvor – også for dei minste. Eg trur det var eit alvorleg feilgrep som vi nå må gjere noko med.  

Heldigvis ser det ut til at trenden igjen har snudd, og fleire er blitt opptatt av leiken si betydning for læring i skolen. Oslomet – storbyuniversitetet har evaluert seksårsreformen, og nyleg kom sluttrapporten «Klasserommets praksisformer 20 år etter».

Noko av det viktigaste ungane våre skal lære dei aller første åra på skolen er å lese og skrive. Dersom noko verkeleg er grunnleggande for å fungere i samfunnet vårt så er det gode lese og skriveevner. Og grunnlaget for det blir lagt dei første åra. Eg synst derfor det er problematisk at evalueringsrapporten viser at det er svært lite høgtlesing dei første åra på skolen. I evalueringsrapporten så skriv forskarane:  

«Det leses svært lite høyt i førsteklasse, noe som er bekymringsfullt blant annet med tanke på elevenes utvikling av lesemotivasjon og framtidige leseresultater. Den høytlesingen som finnes, er stort sett i elevenes spisetid og ikke en del av norskundervisningen. Norskfaget vi ser i klasserommene framstår som noe smalt, med større fokus på noen kompetansemål enn andre. Den første leseopplæringen dominerer, noe som kan se ut til å gå på bekostning av både skriving og arbeid med litteratur og høytlesing.» 

Dette er i tråd med fleire funn i frå skoleforskinga: 

«Forskningen viser i korte trekk at skolen for de yngste elevene har gått mot en mer akademisert» undervisningspraksis. Leken har mistet sin posisjon til fordel for kunnskapstester og måloppnåelse, noe Lillejord mfl. (2018) legger føringer for undervisningsaktivitetene.» 

Leik er sjølvsagt mykje ulikt. Eg har stor tru på frileik, med rollespel, bygging og det ungane ønsker å gjere. Eg trur det gjev ei svært god sosialisering av ungane og at dei lærer mykje på den måte. Undersøkinga som er gjort i evalueringa av seksårsreformen viser at det er særleg frileik det er blitt mindre av: 

«Når lærerne tilrettelegger for lek som avbrekk i undervisningen, viser våre klasseromsobservasjoner at det sjelden er frilek, men mer dans og bevegelse etter små filmer på YouTube og «røris»-lignende aktiviteter. Hvis det tilrettelegges for lek som avbrekk i undervisningen, er det stort sett rolig lek som tegning, perling og Lego, det vil si lek som ikke forstyrrer de som arbeider.» 

Vi treng leik som forstyrrar – for å spissformulere litt. Eit sted å få utløp for energi.   

Etter å hatt tre ungar gjennom grunnskolen har eit fått eit godt inntrykk av tromsøskolen. Det er læring og det er i hovudsak gode dagar på skolen. Eg har og eit inntrykk av at læringstrykket har auka, men kanskje lærer dei ikkje så veldig mykje meir enn før. Det kan det sjølvsagt hende at eg ikkje heilt forstår dagen skole, og dei lærer nok også andre ting no enn før. Men, høgt læringstrykk kan og bli ein sperre mot læring. Nettopp derfor er leiken så viktig i skolen. Leiken er ein annan måte å lære på og viktig i seg sjølv. I evalueringsrapporten skriv dei: 

«I 2021-klasserommet er det mer fokus på faglig innhold, og undervisningsøktene er mer strukturert. Stasjonsundervisning er fremdeles et sentralt element, men aktivitetene ved stasjonene er mer rettet mot faglig innhold, som bokstavinnlæring og enkle matematikkoppgaver. Praktisk-estetiske aktiviteter er mindre utbredt sammenlignet med 2001.» 

Ei av dei største endringane frå innføringa av seksårsreforma til no er at det i liten grad er barnehagelærarar i skolen. Då reformen kom var det meininga at den spesialkompetansen som barnehagelærarane har skulle vere ein viktig del av den totale kompetansen blant lærarane i første og andre klasse. Storbyuniversitetet skriv i sluttrapporten sin:  

«Når vi sammenlikner dataene fra 2001 og nå, ser vi at en barnehagelærer og en lærer jobbet sammen i førsteklasse i 2001, mens det er færre barnehagelærere i dagens skole. Klassestørrelsen er omtrent den samme, men vi observerer nå at det ofte kun er én lærer fast i klasserommet, med en rullerende lærer/assistent som veksler mellom å være i ulike klasser. (side 14)» 

Dette heng sjølvsagt saman med kommuneøkonomien. Det er dyrt med to lærarar i kvar klasse, men det heng og saman med ei regelendring som gjorde at barnehagelærarar ikkje kunne jobbe i skolen utan tilleggsutdanning. Eg tenkjer at vi treng den kompetansen barnehagelærarane har i også i skolen i dei første trinna.  Så er det ein annan diskusjon at vi generelt har manko på barnehagelærarar.

Oslomet si evaluering ser sjølvsagt på heile landet. Eg trur vi og må sjå litt på korleis situasjonen er her ho oss. I Tromsø har oppvekst- og utdanningsutvalet bestilt ei sak frå administrasjonen, nettopp om leiken sin plass i dagens skole. Eg gler meg til å få den saka og håper den inneheld meir informasjon om korleis vi legg til rette for leik i tromsøskolen, og korleis vi kan bli betre på det framover.  

Bildet er henta frå NDLA, på denne adressa og er kreditert Maskot og lisensiert med CC BY-NC

Lagt ut

Billigare og betre for barnefamiliar

Fellesferien er over. Mange er allereie tilbake i barnehage og SFO. Skolane startar igjen i neste veke. Spente førsteklassingar gleder seg til å det nye som venter. Men denne hausten kommer med forandring for mange fleire enn berre førsteklassingane.

Ei av dei største utfordringane vi har er at over 100 000 barn i Norge veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, i Tromsø er i underkant av tusen barn i denne situasjonen. Gjennom våre målretta satsingar på barnefamiliar gjer vi det mogleg for fleire å vere med på leiken og gjev familiane større armslag i kvardagen.

Liker du betre å sjå video enn å lese? Omtrent same innhaldet i denne, som teksten her.

1: Auka barnetrygd

Barnetrygda har auka i år og i fjor, og  frå første september aukar den på nytt for barna over seks år med 3072 kroner ekstra per barn per år. Det gjer ein skilnad for folk. Sidan 2021 har satsane for barnetrygda auka frå 1054,- kroner til 1766,- per månad. Barnetrygda fungerer etter formålet. Redd Barna skriv på nettsidene sine i ein gjennomgang av barnetrygda at «for første gong på 10 år går mengda barn i fattige familiar ned. Dette beviser at barnetrygda fungerer»

2: Gratis halvdagsplass i SFO

Et trinn av gongen har SV gjennom dei tre siste åra  sikra gratis halvdagsplass i SFO for 1. – 3. klassetrinn. Det utgjer over 1500 kroner i månaden per barn. Det å sikre at alle får vere med på SFO gjer at fleire får delta i leiken og fellesskapen i nærmiljøet.

3: Billigare barnehage

Barnehagane blir og billigare, når maksprisen nå blir sett ned. Prisen for ein barnehageplass går frå 3000,- til 2000,- kroner i månaden. Det gjev ei innsparing på elleve tusen kroner i året, per barn. Då får barna leike, lære og utvikle seg i barnehagen, samtidig som familiane får meir pengar til overs.

4: Søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO

I Tromsø kommune har vi i tillegg til dette ei ordning der du får moderasjon på tvers av barnehage og SFO slik at kostnaden ikkje skal bli for høg dersom det er ein familie med mange barn. Moderasjonen er 30% for barn nummer to, og 70% for barn nummer tre.

Den politikken SV får til i budsjettsamarbeida med regjeringa gjer kvardagen enklare for folk. Den politikken skal vi halde fram med.

Bildet brukt i dette innlegget er henta frå Lek med blader – Bilde – NDLA og er lisensiert som CC-BY-NC 4.0

Lagt ut

Kostnaden med Arctic Center er for stor

Utsyn over Finnheia med Håkøya i bagrunnen

Vi er i ei stor naturkrise. Artar forsvinn i høgt tempo og omdanning av jomfrueleg mark er eit av dei største utsleppa av klimagassar vi har. Vi må derfor vere heilt sikre på at det vi skal gjere er heilt naudsynt og verd utsleppa av klimagassar og tap av natur.

Eg meiner at det vi får att gjennom eit alpinanlegg på Finnheia/Håkøybotn ikkje er verd tapet av natur og utsleppa av klimagassar som kjem med det.

Det finst gode argument for eit alpinanlegg i området ved Finnheia. Det ville kunne gje tilgang til fjella for alle dei som ikkje er glade i å gå oppover bakkane og er mest interessert i å køyre nedover. Men til kva kostnad?

For korfor vil vi til fjells? Ein del av det er å komme bort frå det menneskeskapte, det å få den kjensla av fridom som det gjev å komme ut i naturen. For alpinanlegget Arctic Center er ikkje berre ein bakke og eit skitrekk. Det er hotell, vassverk, vegar og store parkeringsplassar.

Det vi veit er at ein treng ganske mykje energi til å produsere for snø for eit slikt anlegg. For sjølv om vi har mykje snø i Tromsø vil det vere stort behov for å utvide sesongen gjennom kunstsnø. I den situasjonen vi er i dag, der tilgang på kraft er ein barriere for å starte opp ny næring så må vi vere heilt sikker på at vi bruker straumen der den får størst effekt. Eg trur ikkje eit alpinanlegg er det rette å bruke denne ressursen på.

Vi treng heller ikkje ein ny attraksjon for å trekke enno fleire vinterturistar til Tromsø.

I regjeringa sin rettleiar med forventningar til kommunal planlegging står det:

«Det er viktig for Noreg si evne til å oppfylle natur og klimamåla at fylkeskommunane og kommunane bruker planverktøya til å hindre nedbygging av karbonrike areal som skog og myr, men også jordbruksjord (særleg beitemark). Dette inneber blant anna å ta i bruk moglegheitene til fortetting, gjenbruk og transformasjon av alt utbygde areal, før jordbruksareal, viktige natur- og friluftslivsareal og karbonrike areal som myr, skog og annan næringsrik jord blir omdisponerte» (mi utheving)

Vidare står det:

«Ved revidering av arealdelen i kommuneplanen, vurderer kommunen om tidlegare godkjend arealbruk skal endrast av omsyn til klima, naturmangfald, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpassing, samfunnstryggleik og eit føremålstenleg utbyggingsmønster.»

For oss i SV framstår det klårt at ein rammetillatelse med dispensasjonar frå den gjeldande reguleringsplanen for Arctic Center ikkje kan gjevast no. Dersom Arctic Center hadde søkt i tråds med den eksisterande reguleringa er det lite vi kunne gjort, men sidan dei søker om dispensasjonar frå den vedtatte planen så vil og må vi gjere ei ny vurdering.  I tråd med regjeringa sin rettleiar bør dette avvente vedtak av den nye arealplanen i kommunen. I den planen er SV si klåre meining at området som i dag er sett av til alpinanlegg, hotell og parkering i Håkøybotn må tilbakeførast til LNFR-område.

Det vil vere å ta regjeringa sin rettleiar på alvor. Det vil vere å ta naturen på alvor. Det vil vere å ta friluftslivet på alvor, og det vil vere å ta reindrifta på alvor.